Bloggpost #9
ENDELIG - GALSKAPEN

Så var dagen kommet - fra black tee ,svart utslag, 6410 meter eller 64 som det står på klossene. Lenger fra hullene kan du ikke komme. Det er mer enn to kilometer lenger enn jeg alltid spiller. Overført til Kvadraturen i ekstra avstand: Som å starte ved Snadderkiosken, spille seg ned Østre Strandgate, runde ved Caledonien, forbi Telfords pub og ende opp omtrent ved kirkegården. Det er nå jeg er kommet til veis ende som blogger. Hensikten var å ende på black tee - å spille banen slik de store gutta skal gjøre når de starter sine utslag 3. august. Medspillerne (jeg spiller aldri mot noen) er Kenneth Mayer og Steinar Skeie. Vi har med oss fotografen Eirik Andresen.

SINGLEHANDICAPPER PÅ ETT ÅR

Kenneth Mayer (41) er Head Greenkeeper på Bjaavann.
Han syntes tittelen er jålete og kaller seg "banemannskap". Han har en utrolig yrkeskarriere. Utdannet kokk, jobbet 14 år som baker (10 år på hotel Norge). Han ble så inderlig sur etterhvert! - forståelig når du må stå opp hver natt klokka 02.30.

For å bli i bedre humør jaktet han nytt yrke, og hadde en pubvert-jobb på Rådhuskafeen, ved Lundsbroa, på hånden. Men så ble det ingen pub på kafeen. Kenneth begynte å spille golf - hver bidige dag i Randesund. I løpet av ett år var han nede som singelhandiccapper, og han fikk sommerjobb som greenkeeper i Kristiansand Golfklubb. Siden har han vært i godt humør.

1. februar ble han ansatt som Head Greenkeeper (eller banemannskap) på Bjaavann. For de som aldri har vært på Bjaavann. Kom dere ut dit. Ta en kopp kaffe eller en lett rett på klubbhuskafeen og titt ut over anlegget (sirka 70 fotballbaner). Dette er byens flotteste park (svært subjektivt). Vi slår knock-out på Børsparken, Wergelandsparken, Myren Gård og Ravnedalen (igjen subjektivt). Kenneth har også vært talsmann for "Tigerberget" og var i sin tid mannen som gikk i bresjen for å få tilbake den blå og hvite logoen i Start-vimpelen. Den er tilbake...

 

STØRRE EN JORUNS SEIER I IDOL?

Steinar Skeie (62) har vært fotballtrener i Randesund, Vigør, Start, Tønsberg og Vindbjart. I Vennesla-klubben i 16 strake sesonger. Vi har med en kar som satt like trykt i trenerstolen som manager Alex Ferguson i Manchester United, Han skapte begrepet "Krydderfotball". Et annet sitat fra hans munn - "Det er lov å feile,men ikke å feige". Den største triumfen var utvilsomt da Vindbjart slo Start ut av cupen (4-0) i 2015((2300 tilskuere på Moseidmoen). - Det flaueste tapet i klubbens histore, sa Jesper Mathisen til Aftenposten. På Twitter la det profilerte TV-eskperten ut: "Pappa snur seg ikke i grava. Han er på vei opp", I bygda diskuteres det om det er en større prestasjon enn Jorun Stiansens seier i "Idol" (2005). Pandemien sendte Steinar på golfbanen i 2021, og når den mannen går inn for noe så er det grunn til å bruke det slitte uttrykket "all in", og igjen et annet av hans postulater - "Absolutt alt er mulig. Det umulige tar bare litt lenger tid". - Første mål var å slå flere gode slag enn dårlig slag. Nå står på på tretten-tallet i handicap. Det står det respekt av etter to år for en 62 åring, men han ser ikke ut som to dager eldre enn 50 år. Det skal han ha den blide venndøl som er er sånn tålig ivrig spiller på banen...

Steinar spiller hver dag!

GJØR NOE HAN IKKE KAN...

Det første innslaget i "Senkveld" (2003-2005) het "Harald gjør ting han ikke kan". Konseptet gikk ut på at Rønneberg skulle gjennomføre en sosialt og/eller krevende fysisk utfordring hver uke med minimal forberedelse. Det mest spektakulære innslaget var de han hoppet i Holmenkollen. "Svart tee" er ingen fysisk utfordring. Men forberedelsene var minimale, og evnen absolutt ikke tilstede. Det ble vel omtrent som å kjøre opp til førerprøven med eneste bakgrunn "radiobilene" på tivoliet til Gorgus på Marinetomta i det forrige årtusen. Det var imidlertid totalt ufarlig, men det ville ta lang tid og jeg ville slå bort mange baller. Derfor hadde jeg med meg et tyvetalls baller.

HULL 1

- Ølball, kommer det fra en publikummer...

Uttrykket kjent i golfterminologien. Jeg har aldri praktisert det hverken på Bjaavann eller internasjonalt. Nå har jeg da ikke spilt mer ut i den store verden enn Danmark, Sverige og Tyrkia. I Tyrkia var det "all inclusive". Øl-ball vil si at ballen lander før det som i sin tid het "dame-tee", nå rødt utslag. Det betyr at du skal spandere ei øl på medspillerne på klubbhuset etter runden.

Det hadde nok resultert i nærmere ei kasse om vi hadde praktisert øl-ball.

HULL 2

211 meter - par tre. Blir av fagfolk trolig regnet som det nest vanskeligste hullet fra svart utslag. På venstre side av green er det mye graps i en bakke. På høyre side er det skog og hvite pinner - OB. OB ble jeg kjent med lenge før jeg tok i ei golfkølle. Jeg var på tur med juniorlaget (ingen klubber nevnt, alle glemt) til en landskamp i fotball. Før denne turen var det sterkeste jeg hadde drukket Coca Cola. Nå kjøpte vi ei flaske OB (Old Brandy) på gauk i Slottsparken. Etterdønningene havnet dagen derpå på hjemveien i ei toalettskål på en bensinstasjon i Drammen.

Dette hullet var mitt beste under innspillingen med Atle Bartha - bogey var strålende. Men da det gjalt som mest. Selvfølgelig havnet jeg i OB. Verre ble det. Men jeg klarte med en tommelfinger å komme unna å bruke like mange slag som antall fingre.

HULL 9

Nå er ikke ""Oddleiv fra svart noe som fortjener "live-score", hull for hull. Derfor hopper jeg raskt fram til hull ni. Det er det de fleste har spurt meg hvordan jeg taclet? Norges lengste par 5 hull - 592 meter.

Det manglet ikke på råd. Jeg måtte "legge meg opp". Et uttrykk som er totalt misvisende for min kapasitet. Likevel var planen å slå drøytt 100 meter, litt forbi utslag 52 (blått). Men når du ikke har styring på pluss/minus tretti meter blir det selvfølgelig et sjansespill. Når heller ikke retningen ble som planlagt så havnet jeg nok en gang i trøbbel. Riktignok forbi blått utslag, men inne til venstre blant busker og annet rask. En chip ti meter til høyre og jeg ville være i spill! Men chippen gikk 30 meter. Ballen forsvant mot Bjaavann. Vi fant den aldri igjen.

Etter ni hull hadde jeg vært innom "Øl-ball" (flere ganger), "OB" (et par ganger) og "Lost ball". Da har vi vel fått med oss hele katastrofelisten. Resignasjon var faktum. Tok det nå som en tur i ukjente omgivelser.

HULL 10

Fantastisk utsikt. Kunnne se ni av banens hull. Det ble muntert på utslaget da jeg kastet noen gresstrå i lufta for å få vindretningen. Slaget var ikke muntert. Litt gjemt inn i gress ved rød tee... Men andreslaget. Det var dagens slag fra min side. Ballen forlot køllebladet som et prosjektil og stoppet ikke før enden av fairway helt oppe ved broen. Jeg har aldri vært i nærheten av denne lengde "pegget opp" på rød tee. Discovery+ duoen Bjørnstad/Haugsrud ville nok karakterisert det som "en flyer".

HULL 13

"Lille Danmark". Burde valgt kjøkkenveien, slå sidelengs mot rødt utslag og så håpe på område green eller deromkring på andreslag. Men feiget ikke, og feide ballen i tjønna. Men kom i hullet på fem slag, muligens det var seks...

HULL 19

Konklusjon fra svart utslag fra denne trio: Kenneth, mestret lengdene. En utrolig snert i kølla, og raskeste spiller jeg har sett på tee. Vi snakker flying start fra han gikk til teestedet og skuddet gikk av. Kunne nok blitt en farlig mann i klubbmesterskapet om han hadde satset på golf i stedet for banemannskap. - Jeg har verdens beste jobb, nesten like artig som å spille golf.

Steinar, for langt. Denne gang var ikke postulatet - "Det er bedre å feile enn å feige" den riktige resepten. Burde nok spilt smartere, ikke alltid gått for det... Men jeg er overbevist om at han ikke har spilt for siste gang fra svart utslag. Nå går han for sitt andre postulat - "Absolutt alt er mulig. Det umulige tar bare litt lenger tid."

Oddleiv, galskap, rene idioti. Skomaker bli ved din lest. Hold deg på rødt utslag. Når alderen svekker kroppen ytterligere ha vett til å gå fram på grønt utslag.

 

LEADERBOARD På terrassen på kafeen i klubbhuset (hull 19) ser folket på innspill og putting på green. Når vi etter endt runde kommer opp til kafeen stilles alltid, og da mener jeg alltid spørsmålet: - Åssen gikk det?....

Så for å tilfredstille nysgjerrigheten. Her er antall "bruttoslag": Kenneth Mayer 93. Steinar Skeie 118, Oddleiv Moe 132

Men så har vi noen utrolig regler. Du får "penger igjen" hvis du er dårlig. De trekker av slag - og i de konkurransene jeg har deltatt i er det "nettoslag" som er avgjørende. Merkelig regel for de som ikke kjenner sporten, men helt ok for oss andre. Vi kan gjøre det bedre enn de beste spillerne fordi var har et svakt handicap. Jeg kan slå Viktor Hovland!

Så her har dere resultatlister etter "nettoslag": Kenneth 83, Oddleiv 92, Steinar 98 (Sorry Steinar).

Mine blogger avsluttes med en billdkolleksjon fra fotograf Erik Andresen, og bilder (før de kunne manipuleres) kan si mer enn tusen ord:

Bloggpost #8
Kongen av Bjaavann

 

- Hull 9 er er banens vanskeligste. Havner du i trøbbel her, kan det fort ende opp i 10 slag. Men det er mitt favoritthull, gliser Jonas Lønn (31).

Alle som har stått på svart utslag (64), siste hullet på "front nine", forstår hans to første setninger som inneholder "vanskeligste" og "10 slag". Vi snakker Norges lengste par 5 hull (592 meter) med nok av trøbbel både til venstre (OB) og høyre (Bjåvannet) på veien inn mot klubbhuset. Favoritthull virker imidlertid uforståelig - helt til jeg ser salgsansvarlig hos Avis Bilutleie i aksjon på nettopp dette hullet. Andreslaget, sirka 245 meter, går snorrett og lander på andre siden av bekken. Tredjeslaget, sirka 70 meter, stopper en meter fra pinnen.

- Da vi spilte NM på Bjaavann i 2011 var snittscoren på dette par 5 hullet 6,24 slag...

Hvorfor jeg ikke omtalte førsteslaget skal jeg komme tilbake til, fordi vi opplevde dramatikk og det som kunnne fått "katastrofale" konsekvenser to dager før Jonas skulle spille lag-NM i Sandefjord!

FORDEL AV HJEMMEBANE?

Jonas har vunnet klubbmesterskapet seks ganger/de fire siste årene og er den udiskutable "Kongen av Bjaavann". Han har repressentert klubben i samtlige Norgesmesterskapet siden vi var vertskap for mesterskapet i 2011. Da ledet han en stund på første runden. Han er hjemmehåpet når det braker løs 3.august. Akkkurat det syntes Jonas er helt ok:

- I fjorårets NM snuste jeg på pallen. Da hadde jeg på grunn av korona nesten ikke trent. I år er jeg langt bedre forberedt og håper å være i posisjon til å vinne når vi kommer til den avgjørende søndagen. NM er eneste golfturnering i landet med pengepremier. Det er 80 000 kroner for å stikke av med Kongepokalen. Pengepremien er trolig for å lokke til seg spillere som er ute internasjonalt på tourene:

- Jeg spiller ikke for penger. Jeg spiller fordi det er gøy og hadde en periode for noen uker siden da det ikke var gøy. Da fant jeg på noe annet å gjøre, sier 31-åringen som ikke har oversikt over antall treningstimer. 

- Sammenliknet med Mats (Ege) trener jeg nok det samme på en måned som Mats gjør på ei uke. For han er ekstrem. Jeg tror ingen golfspillere i Norge trener mer enn Mats. Han kan være ute på driving-rangen klokka 05.00 om morgenen.

- Hva betyr hjemmebane? Du kjenner Bjaavann like godt som din egen mobiltelefon.

- På en god dag, ingen verdens ting. På en dårlig dag to/tre slag på ei runde. For om du havner i trøbbel vet jeg hvordan du skal kommme ut av trøbbel. Jeg har vært i trøbbel på de fleste steder på denne banen.

- Bjaavann vil jeg karakterisere som den vanskeligste banen i landet sammen med Meland i Bergen. På den banen kom forøvrig Jonas Lønn på andreplass i årets første turnering i Norgescupen.

"ALLE VEIER FØRER TIL ROM"

Uttrykket kommer fra da Roma var hovedstaden i Romerriket, og at romerne bygget et omfattende veinett over større deler av Europa som på en eller annet måte ledet til hovedstaden. Ordtaket betyr: Ulike metoder for å gjøre noe som til slutt fører til samme resultat..... Jeg mener ordtaket passer for veien til suksess for Jonas. Men kan ta feil. Det er opplest og vedtatt at skal du får suksess i denne sporten må du ta protimer, du må skaffe deg en egen trener. Det gjelder ikke Jonas. Han er vel det vi med et fint ord må kalle autodidakt (selvlært), det var forøvrig også Leonardo Da Vinci, antakelig historiens mest kjente autodidak. Han var selvlært på en drøss med ting. Men mest kjent som maler, nevner bare Mona Lisa om det skulle ha interesse.

- Jeg har tatt 0 - null protimer de siste 15 år. Før det hadde jeg sju forskjellige trenere på fem år. Men pappa (Preben) har vært en viktig støttespiller, sier Jonas.

Han var langt fra noen barnestjerne, selv om han fikk golfkøller i god tid før han kunne lese alfabetet, og han tok grønt kort som ni-åring.

- Det er vel ingen som har flere sisterplasser enn meg.

NI HULL MED FAGFOLK

Jeg har alltid interessert meg for fagfolk, enten det er elektrikere, bakere eller urmakere. Hadde en kamerat som var urmaker, spennende å se da han viste sine kunnskaper inne i de små armbåndsur. Men jobbet bare med store vekkerklokker på mandagene...

Fredag kveld gikk jeg ni hull (spilte ikke) med Jonas Lønn og Atle Bartha. 60-år gamle Atle håper på wild card til NM. Det var en opplevelse helt på høyde med min gamle kamerat - urmakeren. Disse gutta driver en helt annen sport enn det jeg holder på med. Sammenlikningen ville omtrent være som om jeg skulle løpt 1500 meter mot Jacob Ingebrigtsen.

Hull 1 - par 5, (581 meter). Jonas droppet forsøket med å gå inn på to slag.

- Slik banen spilles idag er det ikke mulig. Da må underlaget være hardt og vinden i ryggen. Nå er det motvind.

Jonas medgir at han nok vil kjenne det på adrenalinet når han står klar for første utslag på hull 1 i NM.

- Ingen fare med Jonas. Han har en gudbenåde selvtillit når det gjelder golf og yter alltid best når noe står på spill, fastslår Atle.

- Min største force på de forskjellig slag er utslag. Jeg er god på å treffe fairwayene.

Hull 2 - par 3 (211 meter), mener Jonas nok er banens nest vanskeligste hull, men der er det mulig å komme seg unna med bogey på et dårlig utslag, om man da ikke havner i OB til høyre.

Hull 3 - par 5 (491 meter).

- Birdiehull. Skal gå inn på/eller kloss på green på to slag...

Slik gikk det ikke. Ballen føk riktignok langt over bekken, men til venstre der de må ha latt gresset gro for å øke vanskelighetsgraden inn mot mesterskapet. Denne gang fikk vi ikke noe fairway treff. Hvorfor? Svaret fikk vi trolig på neste hull.

Hull 4 - par 4 (328 meter).

- Vi spiller det fra gult (256 meter), sa Jonas.

Årsaken er at han tror turneringslederen en av dagene vil flytte fram utslaget til gul tee. Da blir det langt mer spennende - i stedet for et transportslag blir det da hull med vann i spill for å treffe green på utslag. (Det er også muligheter for at tee flyttes fram til gult på hull 10 i NM).

Jonas plukket fram driver.

- Jeg må sammenlikne driveren med din driver, sa han til Atle.

De har samme type og modell. På undersiden på køllehodet fant de en ørliten fordypning i driveren.

- Du kunne risikert og stått igjen med skaftet etter slaget, utbrøt Atle.

De var enige om at her var det en produksjonsfeil. Ny driver måtte skaffes før Jonas Lønn dagen etter reiste til Sandefjord og lag-NM.

Jonas slo likevel med driveren og ballen stoppet en halvmeter bakkant green....

Hull 5 - par 4 (389 meter). Det var bare en opplevelse å komme opp til utslaget langt, langt oppe i lia. Utslaget var knapt større enn der sleggekasterne roterer.

Jonas igjen like sikker som et sveitserur. Ballen landet langt ute på fairway og midt på. Et par slag til og ballen lå i hullet.

De to neste par tre hull gjorde de seg raskt ferdig med, og det så ut som enkle par.

Hull 9. Jonas dro til med to utslag. Ingen av oss så de to ballene igjen. Vi satt det på kontoen for en defekt driver.

I stedet plasserte han ballen, der han forhåpentligvis må slå et andreslag i NM. Det var da jeg fikk kveldens største opplevelse. Den kanonkula som føk snorrett over livbøyen som er satt opp med bekken - 245 meter og inn på fairway....

Et siste spørsmål Jonas? Hvem er favoritten i Norgesmesterskapet?

- Mats.

PS. - Jeg har nå fikset ny driver og det var stor forskjell. Stabiliteten kom tilbake med en gang

Bloggpost #1
27.5 i hcp., og nærmere åtti år enn sytti år!
 

Når vi skal ha norgesmesterskapet i golf i klubben min vil jeg ha et inntrykk av hva landets beste med køller og liten ball må gjennom. I mitt tidligere liv som journalist har jeg også gjort dette - forsøke å sette meg inn i hva som kreves av toppidrettsutøvere.

Jeg har stått på toppen av Planica og sett drøssevis med gule omvendte pyramider i snøen. Hopperne er pissredde. Jeg har stått i startporten i Kitzbuhel, der det går innover når alpinistene kaster seg ut. Men jeg har gått ned fra begge plasser...

Men å komme seg gjennom 6 410 meter fra svart utslag ser jeg som temmelig ufarlig, bortsett fra at det vil ta lang tid - svært lang tid. Jeg har allerede spasert gjennom "løypa". Jeg får noen utfordringer for å si det pent.

Men jeg gyver løs på utfordringen med et William Shakespeare sitat fra "Hamlet" i bakhodet: "Å være forberedt på alt - er alt".

Min "golfkarriere" startet som 59-åring. Jeg hadde "toppen" sånn omtrent fem år senere - 19.7 i hcp. Siden har jeg blitt dårligere og dårligere. De fleste sporter jeg har vært innom (fotball, håndball, bryting, hopp, boksing, sjakk og orientering) har jeg klart meg helt ok. Nå driver jeg med orientering og golf. Tror et fåtall i nasjonen driver denne kombinasjonen.

Men i golf er jeg talentløs, har aldri fått svingen på dennne sporten. Tankene går tilbake til foball-løkka. Det var alltid de samme vi valgte på lag sist. De som aldri klarte å stokkke beina eller "trikse" mer enn to. Men de var som regel bedre på skolen.

Jeg føler meg som de talentløse på løkka. Selvfølgelig burde jeg levert køllene til Fretex.

Det skjer ikke. For golf er fantastisk i min alder både sosialt og aktivitetsmessig. Det er artigere enn noensinne, selv om ambisjonene er på nullpunktet. Jeg lever godt med den gamle morsomheten at den beste "wooden" jeg har i køllebaggen er blyanten.

Og så kan det komme et godt slag. Vi snakker plutselig - og da snakker vi om godfølelsen selv om den forsvinnner fort - på neste slag. Men bare forventningene til frisk luft og kanskje et godt slag eller tre er noe som gjør at det sitrer i kroppen hver gang jeg går ned til hull 1. på golfbanen på Bjaavann-

Og en ting kan ingen ta fra oss som er "under norm" for å holde meg til terminologien i "Kompani Lauritzen". Ingen husker de gode slag bedre enn oss.

Men jeg blir ikke bedre. Trøster meg med at det skyldes alderen. Alderdommen er helt perfekt, men ikke i lengden.

Det er ikke som den gang man kunne stå på straffesparkmerket på gamle stadion og urinere over tverrliggeren. Nå må jeg være glad om det rekker ned til balllen. Eller overført til Bjaavann, hull 11 opp mot klubbhuset. Bakken blir tyngre for hvert år. Jeg trenger "en pust i denne bakken". Lykken er da at jeg slår kortere enn før. Fra rødt (44) får jeg nå en hvil midt i - før jeg feier avgårde tredjeslaget...

På Toppidrettssenteret ville de nok sagt at min komdisjon holder til et parti sjakk. Jeg strekker meg da ikke lenger enn til et armageggon i samme sport (for de som vet hva det er for noe).

Dettte er første artikkel i mitt comeback som blogger og 14 år siden jeg flyttet bokstaver som profesjonell. Dette kan gå som mine golfslag - alle veier.

Bloggpost #2
Viktor Hovland med mine køller?

Det var da jeg "trakk opp den siste kaninen opp av hatten", eller mer korrekt da ballene rullet ut av golfbaggen det virkelig ble snakk om historisk sus i klubbhuset på Bjaavann.

At ballene var skitne, herjet med lenge og " en fant fra hver by eller bygd" gjorde at jeg ikke regnet med særlig cred for sortimentet mitt av headpro Nicolai Langeland (34). Men der tok jeg grundig feil.

Mer om "The Golden Ball" senere.

Nico er en av de store fagfolkene i landet på sporten vår.Vår headpro tok tre års utdannelse fra han var 18 år til pro på PGA Norway. Reiste til USA på The Tour Academy TPC Sawgrass for å lære (teknologi/metodikk) av guruen Jorge Parada. Nico ble headpro på velrennomentert Miklagard som 26-åring (blant tidenes yngste i slik stilling). Han har tilbrakt tid sammen med Viktor Hovland og Henrik Bjørnestad og har trent opp flere norgesmestre for herrer, kvinner og lag.

Nå er Nicolai Langeland kommet hjem - til Bjaavann golfklubb. Intensjonen er å gi klubbens spillere et et sportslig løft, innføre en treningskultur. Rett og slett sportslig profesjonalisering av sporten.

BARSKAPET
Jeg ønsket Nicos dom over køllene i baggen min. Det ble totalslakt. Men la oss nå ta "The Golden ball". Nico var et stort glis etter å ha saumfart denne ballen som var merket av tidens tann og mye juling:

- 1988!

Golfballen - en Ultra - var fra 1988!. Nicolai Langeland og denne ballen så dagens lys i samme årstall... I 1988 var vinterlekene i Calgary. Norge gjorde det historisk dårlig. Vi tok ingen gullmedaljer i dette OL. Sovjetunionen ble beste nasjon. Og det var i samme årstall Rune Rudberg lanserte "Ut mot Havet" (18 uker på VG-lista).

- Den må du ha som et klenodium. Det er heller ingen hensikt å bruke den på banen. Denne ballen går garantert ikke langt.

Så nå ligger "The Golden Ball" i barskapet. Sammen med en brandy fra Spania og ei flaske Gordons Gin. Disse flaskene er ikke fra 1988. Men de er ikke åpnet!
 

ANTIKK UTSTYR

Jeg har alltid ment at det er mannen som holder i køllene som er avgjørende for prestasjonene og ikke arbeidsredskapet, selv om jeg vet at for en snekker er ikke en hammer fra Europris brukbart redskap.

Jeg kjenner mange som ser på nye køller hver gang det er 31 dager i måneden. Jeg har i gjennomsnitt ikke kjøpt ny kølle hver gang det er 29 dager i februar - siden jeg meldte meg inn i klubben i 2006.

Men jeg har kjøpt tre biler.

Dessuten har jeg bare ni køller i baggen, og jeg har jo forståelse at du har større

sjanser for å vinne om du kjøper 14 lodd på basaren enn ni lodd. Men de ni køller jeg har volder mer enn nok bryderi. Men hva mener fagmannen? - Det har aldri vært lettere å spille golf nå fordi utstyret har aldri vært bedre enn idag, fastslår Mr. Langeland kontant.

Der fikk jeg den midt i fleisen. Han mener at vi omtrent snakker antikk etter å ha gått gjennom mine køller, og er faktisk i tvil om ikke avfallsanlegget på Støleheia bør bli første stoppested. Jeg var inne på tankene å legge i de grønne kassene på Bjaavann, men konkluderte med at dette muligens var spesialavfall.

For dommen er knusende og mitt køllesortiment er knusende.

Samtlige køller MÅ ha nytt grep (bortsett fra putteren). Rillene er nedslitt på samtlige jern. Det betyr at det er langt verre "å få tak i ballen". Det blir som Johan Olav Koss ikke skulle ha slipt skøytene sine. Akkurat den sammenlikningen er forståelig også for denne skribenten.

OPP I RØYK..

- Hvor ofte må jeg kjøpe nytt?

- Du spiller 100 runder i året. En ny wedge hvert år. Og nytt grep på alle køller hvert år, kanskje oftere på noen av dem.

- Dessverre mister sporten vår masse medlemmer fordi det ikke investeres i utstyret.

- Oddleiv. Jeg er ikke i tvil. Du bruker så mange timer på denne hobbyen at du må investere i nye køller, og når jeg ser ballene dine så legg noen kroner på bordet for å fornye denne samlingen.

Klar beskjed fra en som har peiling.

For jeg hører nok inn under kategorien de ivrigste golfspillerne - det er vi som ville spilt Mount Everest om det var et flagg der oppe. Så nå må det reduseres på andre utgifter. Jeg feier unna cirka 20 Marlboro Gold daglig. Det koster meg 160 kroner. Kutter jeg ut røyken i 100 dager - har jeg spart inn til et helt sett!

Så enkelt, men så forbasket vanskelig. Håper et røykeforbud kommer inn i straffeloven. Da ville jeg også slutte. I alle fall om bøtene ble like høye som å snakke i mobiltelefon i bilen.

Utfordringen er hva skal jeg velge av køller?. Etter å ha feid gjennom fagbladet vårt "Norsk Golf" er jeg midt i en jungel. Utvalget på alt fra driver til wedge er jo langt større enn utvalget i polhyllene.

- Snakk med fagfolk. Ikke løp og og kjøp det første og det beste på XXL. Det er langt fra sikkert at det er det beste for deg, fastslår headproen.

Var det noe i baggen som imponerte Nico?

Ja. Det var da jeg trakk opp noe håndklæaktig fra baggen med innskripsjon fra Nordic Golf. Vunnet på golftur i mars til Belek (alle fikk premie). Det var ubrukt.

- Det skal du bruke til å rengjøre køllene med.....

Hva tror så Nicolai Langeland at Viktor Hovland hadde prestert med mine køller i "The Memorial":

- Han hadde slitt noe fryktelig....

NYESTE KØLLE FRA 2010

Her er headpro Nicolai Langelands vurdering av mine køller på en skala fra 1 til 10:

DRIVER (Cobra 10.5 grader): - Denne har vært ute en vinterdag før. Slitt. Modellen er nok fra denne siden av årtusenskiftet. Grepet burde vært skiftet forlengst. 2

3-ER WOOD (Gallaway X2 Hot). - Du sier at driveren bare er til pynt i baggen og således parkert. Dette er kølla du bruker for å komme lengst mulig. Men også her snakker vi nok om en modell fra det første tiåret etter årtusenskiftet. Her må du også få et nytt grep. Men jeg forstår at du er glad i denne "spoon". Så din kjærlighet gjør at jeg gir: 5

5-ER WOOD (Cleveland, black, 18 grader). - Igjen, ingen kølle av nyere dato. Kraftig tommelfingeravtrykk i grepet. Må skiftes. Når du sier at denne kølla har du intet forhold til, og har den i baggen bare for "å fylle hull til køller" må vi ned på skalaen: 4

RESQUE (Taylor Made - Burner). - Helt klart fra forrige årtusen. En kølletype som er populær, men ikke modellen i din bag. Dette er antikk. Den har et tykkere grep (som må skiftes), men dette grepet fungerer bedre. Du sier dette er din bestekompis. Derfor: 5

7-ER JERN (Callaway - Big Bertha!). - Lady Flex, mykere skaft og feit såle. Ballen kommer lettere opp i lufta. Med dårligere teknikk, føler du at det blir bedre. Skjønner at du liker også denne. Skift grep. Sørg for at du skaffer deg jern og wedgder med feit såle. 6

9-ER JERN (Callaway) - Trolig den nyeste kølla du har i baggen - sirka fra 2010. Grafittskaft. Mye å hakke på når det gjelder riller, må også skifte grep. 5

PITCH (Callaway) - Langt fra optimale riller og igjen grep som må skiftes. Bruker du denne fra "rough" vil du kunne få et "funny" resultat. 4

WEDGE (Callaway) - Tykkere skafte, Som de øvrige jernkøller neppe gjort rene det siste året! Grep må skiftes. Ellers ok. 6

PUTTER (Wilson Staff) - har aldri sett modellen tidligere! Den må være gammel. Den er godt brukt for å si det smule ironisk. Men til forskjell fra øvrige køller, så er grepet helt ok. Og når du sier at din force på golfbanen er puttingen, så skal du beholde denne. 6

 

Bloggpost #3

17 år rett i toalettet?
 

I kristendomstimene på Lovisenlund skole hørte jeg om vranglære. Jeg våger påstanden om at det samme har skjedd meg på golfbanen fra dag e`n!

I 17 år har jeg blitt fortalt at jeg må ha strak venstrearm i baksvingen. Det er fullstendig feil på grunn av mine fysiske forutsetninger! Men jeg er ikke i nærheten av å gå like hardt ut som Paulus gjorde i sitt brev til Titus - "Et menneske som farer med vranglære skal du vise fra deg"...Jeg har for få venner til å miste noen av dem. Ikke hørt om Titus. Han var nok en av de nærmeste medarbeiderne til apostelen Paulus. Men brevet fikk Titus da han var på Kreta.

Strak venstrearm i baksving har jeg forsøkt siden debuten på Bjaavann i 2006. Det har like lenge føltes ukomfortabelt. Dersom jeg hadde hatt like lange armer som sjimpansen Julius hadde det muligens funket.

Nicolai Langeland rister på hodet. Headproen er helt oppgitt. For etter noen slag ser han hvor skoen trykker.Venstrearmen står omtrent opp som ei flaggstang. - Utfra dine fysiske forutsetninger SKAL du bøye venstrearmen. Du må forsøke å ha en L (bokstav) i baksvingen. - Fra idag starter vi øving av ny sving...

Det er slik jeg lander på den noe tabloide tittelen på dagens blogg - "17 år rett i toalettet?". Men jeg iler til. Gleden golfen har gitt meg oppveier dette tusen ganger. Hva skulle jeg gjort?

Sittet på kafe og fortalt/hørt på gamle historier som stadig gjentas og dramtatiseres.

Før kunne vi der snakke om TV-programmer vi hadde sett kvelden før. Men nå ser jo ingen lenger på samme kanal.

Det er ikke til å lure seg fra. Når du er så gammel som jeg er, skjer det uhyggelig lite i livet. Derfor har redningen vært for meg å komme til golfbanen der jeg er hver dag fra mandag til fredag (om det ikke styrtregner). Da kan jeg være i aktivitet og får på kjøpet et sosialt liv. Helgen er hellig, i alle fall fredet.

Golf har vært balsam for kroppen og sjelen.
 

"Hole in one"

Alle golfspillere bærer på samme drøm fra det første golfslaget - "hole in one". Drømmen er allerede oppfylllt. Mirakelet skjedde 28. oktober 2016 - det var en fredag. Ingen glemmer når de treffer "hole in one". Ballen som ligger i hullet er et trofe`. Har hørt om noen som legger den i safen. Min "hole i one" ball ligger i Bjåvannet, der den dalte ned noen hull senere. Jeg husker imidlertid oppslaget i Fædrelandsvennen den største golfdagen i mitt liv. "Store planer på Hamresanden - Luksushotell i strandkanten". Fremdeles er ikke dette hotellet til 200 millioner oppe og står. Slik er det også med drømmen for flertallet om "hole in one". De færreste amatørgolfere oppnår

denne følelsen. Selvfølgelig var det ren skjær flaks når jeg sendte ballen avgårde 115 meter (gressematta på Sør Arena er 105m) og den dalte ned i et hull på 108 millimeter i diameter.

Golf handler om noe annet enn en "lucky punch" som de sier på boksespråket. Det har jeg erfart, og derfor tok jeg treningstime hos headpro Nicolai Langeland - sjeftreneren vår var et supertalent som golfspiller.

1. Han var den første som traff "hole in one" på Bjaavann golfbane - som 14-åring - knapt ute av folkeskolen som det het den gang.

2. Guttene var heller ikke eldre da han ble den første klubbmester på Bjaavann. 3. Samme året vant han "longest drive" (lengste slag) - 270 meter på det som nå er hull 18.

Som 18-åring bestemte han seg til å satse på den profesjonelle pro-karrieren.

Men sier at han fremdeles skullle sende ballen 200 meter når han ligger på kne!.

Årsaken til at vi havner inne på skytterterminlogien i Landskytterstevnet og "knestående" er at jeg har fått beskjed av andre på banen - at hendene bare skal være passasjer i slaget. Kroppen skal gjøre arbeidet Nico rister igjen på hodet. Selvfølgelig skal jeg bruke hendene. Så kommer klare meldinger og konklusjonen tolker jeg slik "ikke gjør som mora de sier" - ikke lytt på tips fra kompiser. Jeg har heller intet å hente ved å se på proffene på PGA-touren,You Tube eller Facebook: - Alle har sitt eget DNA og alle har sin egen golfsving tilpasset sine fysiske forutsetninger.

Så glem det du hører som "se på ballen", "for rask sving", "du svinger ikke gjennom", "festet på livremma skal peke mot målet". Eller som du alltid har hørt - "strak venstrearm i baksving".

Han mener alle etter et nybegynnerkurs bør ta treningstimer, og lære seg en av 

de mest tekniske idretter som finnes ut fra sine fysiske forutsetning. Det er heller aldri for sent å lære for å bli bedre. Nico er ikke i tvil om at jeg som er nærmere 80- enn 70 år kan bli bedre. Men jeg må øve, terpe på det som jeg får beskjed om. Som i øyeblikket er ny svingteknikk.

Vi står inne ved simulatoren. På veggen er det drøssevis med rubrikker nede på lerretet. De har jeg alltid ignorert og utelukkende sett på tallet som kommer opp midt på - antall meter jeg har slått.

Headproen slår ett slag, og peker på en rubrikk jeg aldri har sett.

- 18,7 cm viser denne.

- Det er punktet der kølla er på sitt laveste - 18,7 cm foran der ballen lå!

Det betyr at her blir det "divots". Det er noe jeg aldri har opplevd. Riktignok har jeg herpet banen flere ganger ved å slå opp torv før jeg treffer ballen, men aldri har jordklumpene føket opp etter balltreffet slik jeg ser at "fagfolket" klarer til min store misunnelse.

Måtte male stuetaket!

Nico korrigerer oppstillingen min. Hofter/skuldre vris 45 grader til høyre. Venstre fot vris litt til venstre, høyre fot trekkes litt tilbake. Dette skal gi bedre rotasjon. 60 prosent av tygden skal være ned mot venstre fot. På jernslagene må du ha ballen litt nærmere høyre fot enn midten. Et vanlig golfslag tar sirka ett sekund. Jeg får beskjed om å bruke tre sekunder - baksvingen må være så sakte som overhodet mulig!

Det føles en smule "krøkkete" når skrotten min skal innta den nye posisjon. Men du opponerer ikke mot læreren. I alle fall gjorde jeg ikke det da jeg gikk på skolen i 50-årene. Da var respekten for "makta" så stor at min mor trakk på meg rene underbukser - når jeg skulle til tannlegen!

- 14,5 cm.....

Langeland pekte igjen på rubrikken, og virket jaggu imponert. Dersom dette hadde vært utendørs ville jeg trolig fått til en riktig "divots". Men har nok vært nybegynnerflaks. Vi får se.

Poenget er at her må jeg også øve, og jeg synes det er dønn kjedelig å slå ut baller på rangen.

- Oppstilling kan du trene på stuegulvet, er replikken jeg får i retur. Det har jeg forsøkt - i 2015!

Kølla glapp ut av hendene og føk opp i taket. Det kostet noen tusen kroner etter mye sparkling og et nytt strøk maling. Som "hole in one" er dette også en merkedag i "karrieren".

 

Bloggpost #4
KAN SPAGHETTI KNUSE KODEN?

Sex og golf er de to tingene du kan glede deg over selv om du ikke er god på dem. Nå har jeg opplevd gleden av å være god. I allefall en gang - i golf.

Bakgrunnen for disse svulstige ord er min debut fra svart utslag ( backtee - 64) på hull 1 på Bjaavann golfbane.

Jeg spiller NM-banen, der de store gutta skal spille om Kongepokal fra 3. august. Langt der framme - mot Erkleiv ligger målet. 581 meter (nasjonens tredje lengste par 5 hull) med nok av hindringer underveis.

Komfortsone er et fremmedord. Headpro Nicolai Langelands formaninger om hva som jeg skal gjøre ut fra mine fysiske forutsetninger går på kryss og tvers i de få tommer jeg har mellom ørene.

1. Vri venstrefot litt til venstre, 2. Trekk høyrefot litt tilbake, 3. Vri skuldre og hofte 45 grader mot høyre, 4. 60/40 prosent tyngde på venstre fot, 5. Så sakte som mulig i baksvingen. Et vanlig golfslag tar sirka ett sekund. Du skal bruke tre sekunder....

Heldigvis har jeg Atle Bartha med meg - min mentor. Atle griper inn når han ser at jeg har tatt grepet i driveren som ikke er min beste venn (det er forøvrig heller ikke de andre køllene). Knokene på hendene er kritthvite og det føles som om 220 volt øser opp til nakkehårene. Jeg fikk nerver!

Noe jeg aldri har hatt på en golfbane i drøssevis med konkurranser. Dette skal jo bare være gøy. Men nå var det nøyaktig som da jeg skulle opp i muntlig i biologi på kveldsgymnaset.

Jeg visste at det siste spørsmålet fra sensor var å vise fram herbariumet, og jeg visste inderlig at jeg ikke hadde en eneste presset blomst. Jeg hadde ikke herbarium.

Og spørsmålet fra sensor kom...

- Takk Moe. Det var alt for idag. Du kan gå...

BALL MOT HORISONTEN...

- Slapp av Oddleiv. Kroppen og hendene skal være som en overkokt spaghetti....

Beroligende og virkningsfull ord fra mentor.

Skuldrene faller ned omtrent til livremmen. Så gikk alt på automatikk (som i bilen der jeg ikke må skifte gir). Lyden i balltreffet var aldri noe jeg har hørt fra mine køller og så steg ballen - mot horisonten. Mot Svaland og Birkenes for å dra til mye ekstra....

Vi får skrive om noe annet før denne ballen lander.

Fra Lystad til Bartha

Atle Bartha var en av de første jeg møtte på Bjaavann da jeg kom dit i 2006. Jeg husket han som en eminent håndballspiller og han var velvilligheten sjøl da jeg bad om råd. Men jeg har aldri vært tålmodig, og var alltid gutten som var først ferdig når det var avsluttende eksamener på skolen. Det gav seg utslag i karakterene.

Slik endte også Atles velmente råd. Etter noen slag der det ikke funket var det

tilbake til det gamle som aldri har fungert!

Det blir som om du skal lære engelsk. Det holder ikke å møte opp til bare en time.

Atle er passert 60 år. Han er bedre enn noensinne. Nå satser han for å kvalifisere seg til Norgesmesterskapet på hjemmebane i august. Klubben har fem såkalte "wild card". Gi Atle ett av dem, er henstillingen fra denne bloggeren som selvfølgelig ikke har et ord han skulle sagt om NM-uttaket.

Før Atle skulle delta i seniorversjonen var British Open - "The Senior Amateur Championship" for fire år siden ble han intervjuet i Fædrelandsvennen. Da var Atles handicap + 0,5. Nå er hans handicap + 2,3. Og handiccap i golf er som en fotballtabell. Det lyver ikke.

Magne Lystad var min barndomshelt. Hvem denne Magne Lystad er vet garantert ingen på Bjaavann som er under 70 år.

Da jeg var guttunge på 50-tallet og tidlig 60-taller hadde vi klistret svart/hvitt bilder av våre helter på soverommet (tror ikke ordet forbilde eller idol eksisterte den gang). Det var bilder i svart/hvitt med flott trykk klippet enten ut av ukebladet "Aktuell" (formålsparagraf å fremme arbeiderbevegelsen - nedlagt 1974) eller fra "--Bilde og reportasjebladet NÅ" (skarpe konserative standpunkter - nedlagt 1995).

De som var opptatt av musikk kunne ha bilder av Wenche Myhre eller "The Beatles". Jeg var musikalsk defekt. Det ble fastslått etter å ha vært et par år i Lunds Kristelige Guttemusikkorps. Dirigenten gav meg beskjed om å gå midt inne i korpset 17-mai, så ikke folket langs gatene skulle høre jeg spilte falskt. Men jeg spilte ikke mitt althorn (de dårligste fikk althorn) for folket. Det var for innskripsjonen for vår fane som alltid stod i øvingslokalet i Lund Bedehus - Til Guds Ære.

Det var sport jeg var lidenskapelig opptatt av. Heltene var - Knut "Kupper`n Johannessen - skøyter, Hallgeir Brenden - langrenn, Audun Boysen - friidrett, og Roald "Kniksen" Jensen- fotball.

Men før fotballen, håndballen og andre idretter tok meg var orientering min greie i Oddersjaa. Fra før jeg ble tosifret antall år og frem til tenårene fløy jeg med mitt kompass i det som fantes av steder med kart i distriktet. Og for oss som drev det som mange mente var en sær sport var Magne Lystad det store forbildet. Han vant det første Europamesterskapet i orientering på Løten (best kjent for navnet til Løiten linie akevitt). To ganger ble han nordisk mester og han rasket med seg sju Kongepokaler. Den gang var det ikke VM.

Boka - hans biografi "Med Sjumilsskritt i skogen" var den gjeveste julepresangen jeg fikk i 1962. "Sjumilsskritt" henspiller trolig på da han jobbet som tømmerhogger i Sverige. Hver helg måtte han hjem til Lundersæter i Kongsvinger. Det var sju mil. Magne Lystad løp begge veier. Nok om Magne etter denne turen i skauen.

Nå er det Atle Bartha (60) som er mitt forbilde (vet ikke om man kan ha forbilder som er yngre). Det er imponerende å se hvor dedikert han er til sporten han ramlet inn i ved en tilfeldighet. En alvorlig ankelskade sendte han ut av håndballhallen og det var sykling som ble rehabilitering. På en tur forbi golfbanen i Randesund traff han håndballvenn Ivar Hefte (eminent strekspiller som også jeg har spilt sammen med...).

- Prøv noen slag, sa golffantast Hefte. Bartha slo to slag.

Og så rett inn i proshoppen - kjøpte golfsett og syklet hjem. Da var han 27 år og siden er det bare blitt golf.

Vi har et ordtak i sporten vår - "Det finnes ikke noe som heter dårlig vær, bare upassende klær".

Og nå er vi inne på en av kjepphestene til mentor. Uten å ha konferert med "Blomster Finn" som ruller terninger på kvinners klær i "Se og Hør" går jeg for en 6-er på Atle - uansett når jeg ser han på banen. Atle Bartha er Bjaavanns mest velkledde.

- Dongeri er ikke noe som passer på en golfbane. Dessuten er det ukomfortabelt å spille i.

Kommentar til mitt antrekk fikk jeg også tidlig i sesongen da gradestokken var langt nede på ensifret. Atle spurte om jeg var medlem i Den Norske Turistforening? - Hvorfor?

- Du er kledd for en tur over Hardangervidda.

EN MARKKRYPER

Muligens noen som lurer på hvordan det gikk med den hvite ballen på vei mot Svaland? Joda den landet langt ute på fairway (ikke så veldig langt om jeg skal vært dønn ærlig). Jeg ventet det klassiske, men håpløse spørsmålet: "Hva føler du nå Oddleiv". Her har jeg bare en gang hørt et godt svar. Det var etter Knut Knudsen tok sitt OL gull i banesykling i olympiske leker 1972: - Det var som da jeg fikk min første trehjulssykkel, svarte han Knut Bjørnsen.

I stedet klappet Atle klappet og øste ut lovord. - Dette var som å se på et trafikklys. Hastigheten på driveren gikk fra grønt, via gult til rødt før og etter balltreffet.

Banemannen som kjørte klippemaskinen viste tommelen opp da jeg passerte ute på fairwayen. Jeg gjorde som Hovland & Co, løftet litt slapt på høyrehånden som takk.

Kanskje noen som lurer på hvordan det gikk med det neste slaget? Det ble en markkryper..

Selvfølgelig gikk jeg på en nybegynnerfeil. Jeg skulle dra til ekstra og dette ekstra begynte allerede i baksvingen (noen som kjenner seg igjen?).

Etter å ha avsluttet etter fem hull fra utslag 64 skjønner jeg at dette tar tid og jeg må ha med meg mange baller.

Hva var dommen fra Atle?

Du har vist at du kan. Du svinger ditt beste når de har færrest ting å tenke på. Da føles det som du ikke har brukt en eneste kalori.

Det er som slagordet til Rema 1000 - Den enkle er ofte det beste.

Oddleiv, to ord skal du ha i "huet" - "Overkokt spaghetti"....

 

Bloggpost #5
Skilsmisser og golf

Norgesmesterskapet i golf på Bjaavann får bred dekning i avis. Garantien har jeg fra sjefredaktøren!. Jeg har kastet på et utropstegn. Dette er oppsiktsvekkende. Hvem husker sist det kom en journalist for å skrive om en konkurranse på Bjaavann?

Dersom Start hadde lagt en trening for å spille på byens beste gressplen, fairwayene på Bjaavann ville Fædrelandsvennen og NRK Sørlandet vært på plass. For Start er såkalt "godt stoff".

Det er generelt ikke - aking, badminton, casting, dans, fekting, hundekjøring og det meste i resten av alfabetet blant særforbund i Norges Idrettsforbund.

I denne kategorien hører også golf lokalt dessverre hjemme. Vi har ikke profiler "som selger aviser". Men vi har et joker i ermet. Mats Ege. USA-studenten fra Kristiansand kan bli "godt stoff.

Heldigvis har idrettene som "ikke selger aviser" fått "Lokalsporten i FVN". Da får vi leve med at det som kommer der nok ikke kan kalles objektivt.

Da jeg i min spede begynnelse på VG-sporten raste inn til sjefen og mente at vi burde skrive mer om orientering fikk jeg et oppgitt blikk og denne replikken: "Oddleiv. Det er bra å ta en tur på skauen, men det er ikke noe å skrive om".

For å få et skikkelig oppslag om golf generelt må du ha en spesiell vinkling som drar inn leserne. Og i neste avsnitt av denne blogg skal du få vinklingen som hekter leseren og som jeg også dro til med i tittelen for å skape en smule nyskjerrighet. "Den lille hvite ballen har forårsaket mange skilsmisser. Golf er ikke den aktiviteten man skal begynne med dersom jobb, barn og andre forpliktelser tar all tid", skrev Gunnar Stavrum i Nettavisen i 2005. Dette verbale fyrverkereri, kjent fra "Debatten" med Fredrik Solvang, "Dagsnytt 18", er sjefredaktør i avisen som øker mest (VGs gamle slagord) - Nettavisen. I disse dager er han i fokus som sjefredaktør når avisen KRS - avisen Kristiansand - blåses ut på nett 1. august. Da gyver han løs på utfordringen - ta opp konkurransen med Fædrelandsvennen som har hatt

samme monopol som Vinmonopolet i Lille Markens.

I tillegg står han bak blant annet uatoriserte biografier om tålig kjente personer som Kjell Inge Røkke, John Fredriksen (sammen med kristiansanderen Odd Harald Hauge) og Petter A. Stordalen.

62-åringen er født i Kristiansund, men oppvokst i Kristiansand (det kan ikke være mange flere som er det) og vet hva han snakker om når temaet er golf og skilsmisse

- Det var vel på hekta med meg også ...., kommer det, muligens lett humoristisk.

Han er fremdeles godt gift med leder av Cultiva Kjersti Løken Stavrum.

Så kommer historien om det å være hektet på golf, noe skjer de fleste som begynner med denne sporten.

- Vi var på familieferie på Hebridene. Jeg hadde lyst til å spille golfbanen på Stornoway (tror de færrest har hørt om den). Utfordringen var av flyet tilbake til Skottland skulle gå 09.00 neste dag. Det endte med at jeg var på banen klokka 03.00...

Ben Hogan (1912- 1997) vant 63 profesjonellle turneringer til tross for at karrieren hans ble avbrutt av andre verdenskrig. Golflegenden hadde denne treffende kommentarer når vi kommer til at denne sporten kan bli en besettelse:

- Det eneste golfspilleren trenger er mer dagslys.

Det eksploderte for golfsporten under pandemien. Det var omtrent den eneste idretten man kunne drive med da nasjonen var stengt ned. Norges Golfforbund økte medlemsmassen med sirka 20 prosent fra 2019 til 2023 og er nå landets tredje største særforbund med 129 000 golfspillere - og øker fortsatt.

Stavrum går fremdeles under kategorien lidenskapelig golfer. Dagen før jeg inviterte ham til Bjaavann golfbane hadde han spilt golf på Byneset i Trondheim. Han er medlem både i Bogstad golfklubb og Losby golfklubb. Den beste måten han vet å avslutte dagen på et å gå ut ved 20.00 tiden med hunden som sistemann på Losby.

- Dette er en mental avveksling. Det fine er at du må stresse ned og ta det med ro. Golf er perfekt for folk som har det i overkant travelt. Nå har han fått seg en 56 kvadratmeter stor (liten er vel riktig) leilighet i Kanalbyen, der han har forbereder seg til slaget mot Fædrelandsvennen.

Vi skulle snakke golf, spille golf og nyeableringen "KRS - avisen Kristiansand".

I løpet av samtalen fikk jeg inntrykk at at han hadde spilt de fleste av berømte golfbaner i verden, og også svidd av fire/fem tusen kroner for å gå 18 hull. Han har gitt anmeldelser i Nettavisen for en rekke golfanlegg ut fra åtte kriterier. ( greener, utslagssteder, fairwayer, banemerking, spilleopplevelse, klubbhus/Proshop og treningsområde) der 10 er topp: - Bro Hof slott utvilsomt Nordens beste anlegg. Den søkkrike svensken Bjørn O"rås dyttet inn 450 millioner kroner i to golfbaner 45 minutter nordvestover fra Stockholm i stedet for å plassere dem på Cayman Island. - Bethpage, 30 minutter fra Manhattan, fem 18 hulls baner. Tiger Woods vant US Open der i 2002. Jeg var der i 2008 og spilte for en "slikk og ingenting" (100 dollars). På banene spilles det sirka 300 00 golfrunder i året. Jeg gav anlegget 77 av 80 mulige poeng. Det er det beste golfanlegget jeg har besøkt.

- Hvor plasserer du Bjaavann? -Fairwayer og greener er helt utmerket. NM-deltakerne vil ikke finne noe å sette fingeren på. Her kommer også jeg til å tilbringe mye tid. Den lange mannen (for han er høy) har handicap 12.5. Jeg har handicap 27.8. Det er David mot Goliat. Jeg David. Men det er Stavrum som er David når han skal møte Fædrelandsvennen på deres hjemmebane, der de har vært alene siden Christiansand Tidende gikk inn (1973) og Dagbladet Sørlandet stoppet pressen (1990).

VENNESLA EKSKLUDERES

Gunnar Stavrum kaller inn forsterkninger i oppstarten av KRS - avisen Kristiansand!

-Fra Amedia - med sirka 80 lokal - og regionaviser, der hans Nettavisen er dominerende med 562 098 lesere første kvartal i år (opp 50 006).

- Vi henter inne folk med tilknytning og kjennskap til byen fra andre andre aviser under Amedias paraply i oppstarten. - Du sier byen. Betyr det av Vennesla ekskluderes, utenfor dekningsområde?

- Ja.

- Selv om Jorun Stiansen (Vennesla) skulle vinne den internasjonale finalen i Grand Prix?

Ja, om hun da ikke har noen tilknytning til Kristiansand. Det vet jeg at hun ikke har. Foreldrene Else og Sven Olav samt bestemoren Lillian bor i Vennesla og samboeren er fra Grimstad.

Hvordan gikk så duellen mellom redaktøren og bloggeren? Det gikk vel omtrent som om Manchester City skulle møtt Start. Redaktøren var klar med sitt råd til meg etter slakten. - Jeg begynte å spille golf som student i USA. Det første jeg gjorde da jeg kom tilbake til Norge var å ta 10 protimer. Det betaler seg - i handicap

JESPER MATHISEN

Vi avsluttet runden med 5 raske spørsmål:

1. - Hva er det beste du kan si om Kristiansand?

- Fristet til å si Bjaavann golfbane. Men ender opp med Odderøya.

- Hvem er byens største kjendis?

2. - Jesper Mathisen. Her legger jeg til at pappa Svein var blant de største kjendisene i byen i en årrekke. Men rakk aldri til topps. Julius var i særklasse. I 1989 ble sjimpansen av Fædrelandsvennen kåret til 10-årets sørlending. Han var vårt svar på Erling Braut Haaland.

3. - Hva trekker flest lesere - Start eller Vipers?

- Start. Men Vipers er imponerende. Verdens beste håndballklubb tre år på rad. Vi satser på å bli minst like gode som Fædrelandsvennen både på Start og Vipers.

4. Hva koster det å abonnere på KRS - avisen Kristiansand? - 149 kroner måneden.

5. - Vil "KRS - avisen Kristiansand" dekke NM i golf fra 3. august? - Selvfølgelig. - Golf er en stor sport og når NM kommer til byen skal vi selvsagt være på plass. Dessuten er kristiansanderen Mats Ege i favorittsjiktet.

 

Bloggpost #6
En golfrunde for evigheten!

Kees Verkerk (80) en legende - ferdigsnakket.

John Gordon Bernander med en CV innen politikk, media og næringsliv like lang som hull ni. Jeg har invitert duoen til en "selskapsrunde" på Bjaavann.

Ja, i golftermilogien heter det selskapsrunde i motsetning til en konkurranse når du bare tar deg ei runde.... For de som fremdeles befinner seg i steinalderen og mener golf er en snobbesport må jeg fortelle at en selskapsrunde med den lille ballen ikke innbefatter en aperitif, heller ingen servering av høye smørbrød underveis og langt fra en konjakk til kaffen etter 18 hull.

I prioritert rekkefølge er dette for meg det viktigste med golf: 1. Sosialt.

2. Mosjon (Jeg går ei mil på hver runde, slår pluss/minus 100 slag.

3. Prestasjonen (slå flest mulig gode slag og konkurrere mot meg selv og mitt handicap.). I løpet av mitt golfliv har jeg nok spilt Bjaavann-banen et par tusen ganger, og det har ført til minst hundre nye venner, og da snakker jeg ikke om det som er facebook-venner. Riktignok er det ikke venner jeg inviterer på et glass vin eller tre en lørdagskveld, men venner jeg slår av en prat med når vi treffes også andre steder enn golfbanen.

Hva prater vi om når vi fire stykker går sammen sånn sirka fire timer? Selvfølgelig slagene, unnskyldningene/forklaringene når det gå "åt skogen", skryter om det skulle komme et godt slag.

Noen spiller jeg oftere med. Folk i samme aldersgruppe. Da kan det bli svært privat - prostata, tamsystemet, de som har skiftet hofter/knær eller står på ventelist til disse reservedelene. Det minner meg på at i min alder får vi ta en dag av gangen. Det gjelder å nyte hver golfslag. For livet er som en golfball - en lang rekke harde slag til man havner i et hull i jorden.

Det blir jeg dessverre minnet om fra vi har vår siste seniorturnering på høsten til vi møtes på våren. Da mangler noen, som enten blitt for syke til å spille eller gått bort. Slenger jeg meg på en runde med ungommene er jeg nok litt "offside". Da er det gjerne jenter, kveldene på byen og saftige nachspiel som kan være samtaleemne. Det er da jeg lengter tilbake til denne fantastiske tiden. Nok deprimerende lesing!

"LYN GORDON"

Nå skal jeg fortelle om min største golfopplevelse. " Selskapsrunden med "Keesie" og "Johnny". Keesie er gjennom tidene den trolig mest populære nederlender i Norge. Han tok gull og tre sølvmedaljer i tre olympiske leker (1964/1968/1972) på tre forskjellige distanser (1500 m/5000 m/10 000 m). To VM-titler allround (1966/Nya Ullevi-1967/Bislett), Europamester (1967/Lahti). Da var det så kaldt at 10 000 m ble erstattet med 3.000 m. I løpet av karrieren satt han åtte verdensrekorder. John Gordon (oppkalt etter tegneseriehelten Lyn Gordon) Bernander, svoger til legenden, har i telegramstil vært : Høyres nestleder (1991/1994), Kringkastingssjef (2001/2007), Generalsekretær NHO (2009/2012).

- Kunnne du blitt statsminister?
- Jeg kunne nok blitt leder av Høyre, sier Johnny som gav seg i politiken som 42-åring.

Nå er vel oddsen for at sønnen Mathias blir den nye ordføreren i byen så lav at Norsk Tipping ikke ville hatt det som spillobjekt. Men skinnet skal ikke selges før bjørnen er skutt. I bystyret i Kristiansand hopper politikere oftere enn kenguruer. Johnny får ha meg unnskyldt. Men det var Keesie som stjal showet. For en mann. Sosiale antenner - helt opp i ozonlaget - og så øser jeg på med synonymer til sosial som folkelig, utadvendt, lun, omgjengelig, pratsom, åpen. Du kan også duplisere ordene og sette ""kjempe" foran hvert av dem! Replikkene og historiene kom like raskt som skuddene fra hele Kongelaget på Landsskytterstevnet. Det smalt allerede da vi fikk kaffen på bordet før vi gikk ut på banen:

- Jeg var innom presten vei hit for å snakke om begravelsen. I min alder må vi forberede slike ting. På vei ut kom jeg på at jeg hadde glemt å nevne musikken, og sa at jeg ønsket meg pianomusikk. Det skulle presten ordne og la så til: - Hva vil du høre?

Om historiene som trillet ut som kulene i Lotto-maskinen på Hamar var sannferdige er helt underordnet.

Noen kan forteller historier, andre kan det ikke, selv om historien er god. Keesie var i verdensklasse, der også. På vei til første tee følte jeg meg så inkludert at jeg tente en røyk. Gjør du det samme på Markens en lørdag formidddag ser de på deg som du skulle ha stjålet et par solbriller. - Da jeg trente det svenske skøytelandslaget og satt i bilen fra Hamresanden til Eskilstuna eller Gøteborg feide jeg unna to tjuepakninger. ..

På første hull forstod jeg øyeblikkelig at Keesieog jeg hadde samme prioritet i golf. Det sosiale stod i førersetet. Forståelig fra hans side Med den merittlisten han har i kofferten, har du vunnet nok. Du skal du ikke vinne noe når du er 80 år. Keesie har et langt liv også innen golfsporten. Han forteller om stiftelsesmøtet i Kristiansand Golfklubb på Lanternen i 1973, men han slo golfballer før den tid - på Hamresanden sammen med sine nederlandske skøytevenner. Mener han også nevnte at de slo golfballer på flystripa på Kjevik... - Jeg står med 21.0 i handicap, men spiller nok til i handicap 40.0. Jeg spiller for frisk luft og ha det gøy, sier skøytesset. - Dersom jeg hadde vært ung idag hadde jeg satset på golf, ikke på skøyter - som er å gå runde etter runde rundt en 400 meters bane.

Nå kjører Keesie bil på banen og da vi parkerte etter ni hull måtte det selvsagt komme nok en historie: - Jeg var hos fastlegen, og han poengterte at det var lenge siden han hadde sett meg. Jeg svarte at jeg hadde vært syk.

Det mangler heller ikke humør hos Johnny - historier flere fra det inneste politiske liv på Løvebakken og i NRK-bygget, om kjemper som Jan P. Syse, Erling Nordvik, Herbjørn Sørebø og Lars Jacob Krogh. Johnny fastslår at han spiller golf et par ganger i uka for det sosiale med kompisser. Han han har noen hakk høyere konkurranseinstinkt enn oss. Men det er en dannet Høyremann på banen. Han banner ikke etter dårlige slag, for om banning hadde innflytelse på ballbanen ville golfspillet blitt langt bedre enn det er. Johnny hadde full kontroll på scorekortet til alle tre, og det er vel unødvendig å si hvem av oss som fikk best score. To dager senere spilte jeg sammen på lag med Johnny på "Guttetirsdagen". Det er konkurranse så det holder. Årsaken til at vi havnet helt nede på resultatlisen (det er alltid noen som er der) var denne bloggeren.. Jeg hadde ikke som vanlig en dårlig dag, men en veldig dårlig dag. Men Johnny tok det med godt humør og kom sogar med en gave til meg - en bok fra Kees Verkerk.

BOKTOPPEN

Biografien om Keesie Verkerk.Den kom ut året han fyllte 75 år (2018) og lå i flere uke i desember det året høyt oppe på boklistene i nederlands største avis "De Telegraaf". Helten fra drøye 50 år siden er ikke glemt og boka lå nok under mange juletrær hos besteforeldre i hjemlandet. Hvilken norsk idrettshelt på 75 år hadde klart å selge en biografi fra sine glansdager for nærmeere 50 år siden til andre enn familie og nære venner? Jeg er ikke veldig stiv i hollandsk med forstod at boka jeg fikk var "Derde Druk" (tredje opplag) i desember 2018.

Og en hilsen: Oddleiv. Takker for en hyggelig god runde og masse gøy. Dessuten hadde han lagt ved en golfball med bilde av seg selv. Den ligger i barskapet sammen med Ultraballen fra 1988 som pro Nicolai Langeland fant i golfbaggen min.

Jeg takker Keesie og Johnny for en golfrunde for evigheten.

Bloggpost #7
VERDENSKLASSE INNENFOR 150 M!

Mats vil vinne NM, men målet er college-sesongen

"Planen er å gå proff når jeg er ferdig på college. Ingenting som kan stoppe det. Kanskje det blir til sommeren neste år, kanskje til nyårsskiftet 2025. Ikke tenkt for mye på den biten ennå". Sitat Mats Ege. For supergolferen fra Kristiansand handler det nå om når han skal bli profesjonell golfer enn om han skal bli det. Det er bare å glede seg til vi igjen kan se han på Bjaavann i Norgesmesterskapet og kampen om Kongepokalen. Intensjonene med bloggen har vært at det skal være litt muntert, ha en smule substans og at noen kan kjenne seg igjen. Her kaster jeg to av intensjonene på havet. Ingen kan kjenne seg igjen. Mats befinner seg på en annen planet.

Det er heller ikke krydret med noe muntert. Men det er substans så det holder. Jeg er såpass freidig at jeg kaller det en nyhetssak.

Jeg mener å huske at jeg skrev om lille Mats (for han var liten) sånn omtrent i 2015 i bloggen "Herren fra rødt". Ble utrolig fascinert. Her var allerede da dedikert (flott ord) til sporten, og han var på Bjaavann hele tiden. Pappaen kjørte han ut da han gikk på jobb og hentet Mats da det ble mørkt. Nå er Mats Ege blitt 1.85 meter, og lovordene hagler om kristiansanderen som spiller for Stavanger Golfklubb. Men vi tviholder på ham som vår egen, som vi gjorde da olympisk mester Andreas Thorkildsen kastet spydet for SK Vidar. Han var kristiansander. Vi tar det i kronologisk rekkefølge:

Mats er oppvokst på Fagerholt.

2 år: Fikk plastkølller

4 år: Fikk skikkelige golfkøller.

6 år: Tok grønt kort.

15 år: Fire i handicap.

17 år: Bikket pluss handicap.

17 år: Wang Toppidrettsgymnas Stavanger, golflinjen.

17 år: Vant Garmin Norgescup på Nes. "Nytt fjes i Golf- Norge "over natta". Tre suverene seire i Norgescupen. Tatt ut på på NGFs talentutvkilingsprogram.

18 år: Klubbrekord på Bjaavann - 64 slag. - Her gjorde jeg nok et av mine beste 9 hull jeg har spilt i helt mitt liv, der jeg gikk minus 8 på det som nå er front ni på banen. 28 slag. Smak på den!!

19 år: Flyttet til USA - California State University.

20 år: Til topps i Moonpark Amateur i California. Fire topp 10 plasseringer

21 år: Flyttet til East Tennesse State University, studerer økonomi. - Korona gjorde den tiden litt spesiell og med tanke på at jeg følte jeg hadde vokst ut av det miljøet jeg hadde i California valgte jeg å transfere til noe bedre. Endte da opp i East Tennessee som har et veldig bra program. 21 år: Kåret til "Årets Talent" i Norges Golfforbund.

23 år: Har to seire og 10 topp 10 plasseringer siste to årene i USA. Av 39 runder har han spilt 30 runder på par eller bedre, og 20 runder på 60-tallet.

23 år: Ett slag fra å spille major US-open! - Den satt litt den. Det hadde vært kult og blitt med på noe sånt. Spilte greit, men fortsatt ikke godt nok til å være helt fornøyd. Jeg var tidlig ferdig med runden og var innafor. Men som tiden gikk så jeg bare fler og fler spillere gå forbi, noe som gjorde litt vondt. - Så var selvfølgelig skuffet, men vet min tid for noe sånn kommer. Derfor stressset jeg ikke for mye med det og tenkte heller litt fremover. - Ranger dine beste prestasjoner? - Vinne General Hackler Championship tidligere i år. Vinne SoCon Championship (hans laveste 54 hulls runde - 202 slag/14 under par). Andreplass på Marquette Intercollegiate. I tillegg har han et par titler - PING All-America Honorable Mention" og "Southern Conference Player of the Year" . Litt komplisert å forklare folkelig, så jeg lar være... - Spillestyrke? - Meget bra på ball-striking. Litt å jobbe å gjøre med chip og spesielt putt. Er veldig verdensklassse innenfor 150 meter, fastslår Mats som tar ett år til på college: - Da blir det lettere og lettere å få status på forskjellige tourer etter collegeranking. Har til og med muligheten til å ta enda ett år til på college om å jeg skulle ønske.

- Er fremdeles Tiger Wood ditt forbilde?

- Vet ikke helt hvem jeg vil si er forbildet mitt nå, men syntes det Viktor har fått til et veldig kult og jeg har lyst til å følge i hans fotspor. Hørte noen en gang si at man burde ha seg selv om 10 år som forbilde, så har tenkt det en stund. - Er fremdeles det beste rådet du har fått - Ro deg ned? - Godt spørsmål. Syntes det er veldig viktig å tenke på at "det er bare golf". Det føles ofte viktigere ut enn det egentlig er.

- Hvorfor legger du oppladningen til NM til Stavanger, i stedet for å spille deg inn på det som engang var din hjemmebane?

- Har valgt å være i Stavanger for det er der jeg er medlem og har mine folk, venner og trener, eneste som ikke er her er mine foreldre. Har ikke tenkt så mye på det som "oppladning" til NM. Det er mer bare å kjøre på med trening så kommer NM når det gjør. - Eneste oppladning jeg eventuelt gjør er å spille et par runder på Bjaavann før den offisielle innspillsrunden. Hvis jeg får mulighet til å gjøre det uten å måtte betale for greenfee, kommer det lett humoristisk. Mats. Den biten har vi fikset!

- Hovedmålet for sommeren er egentlig bare å bli klar for collegesesongen. Men det å ta med NM gull hadde ikke skadet.

- Få din mening om banen på Bjaavann og favoritthull?

- Synes det er litt mer turneringsbane i forhold til mange andre i Norge. Favoritthullene varierer veldig på hvordan banen spilles. Jeg syntes hull 1 er et veldig kult par 5 hvis det er mulig å nå green på to, alltid likt 4-5-6. Også veldig fan av 13 og 14.

Du har to bronsemedaljer i NM. Hva er ambisjonene for NM i hjembyen?

- Litt skuffende etter begge disse bronse, selv om bronse ikke er så gale (aner vi litt stavangerdialekt?).

- Jeg har ingen andre mål enn å vinne.