Etter et svært vellykket besøk av våre seniorer hos våre danske venner er det ingen tvil. Vi skal få trøbbel med å matche opplegget vi ble servert i det som er vennskapsbyen til Kristiansand når de forhåpentligvis tar turen til Bjaavann neste år.

Oddleif skriver:

Vi var 20 spillere fra klubben som dro nedover med Superspeed tirsdag morgen. Paal T. Østberg som hadde organisert denne turen hadde også  sørget for at vi fikk svært hyggelige priser på overfart med buffet.
Da vi kom inn i klubbhuset i Hjørring ble vi møtt av to gigantiske danske og norske flagg. Vi fikk umiddelbart landskampfølelsen. Vi skulle spille med flagget på brystet...
Før vi ble sendt ut på banen fikk vi hver vår baguette og en flaske vann, og vi var satt opp i flighter som hadde nogenlunde likt i handicap med danskene. Det som umiddelbart var en forskjell på de fleste av våre eldre herrer og middelaldrende damer var at danskene spiller fra "gult" - i Hjørring (59). Men som de gjestfrie verter våre venner var, fikk vi spille fra "rødt" (50).

Konkurransen var stableford og de ti beste fra hver nasjon skulle telle resultatmessig i landskampen.  Vi hadde toppet laget med Oddleif Olsen (singlehandicapper). Optimismen var tilstede, men vi var en smule realistisk. Danskene hadde fordel av hjemmebane. Det var likevel små muligheter for at vi skulle bli satt ut av at nervene spilte oss et puss. Dette var fremfor alt et sosialt arrangement, og det du ikke har vunnet fram til du nærmer deg eller har passert 70 år, er ikke så forbasket viktig å vinne. Vi ble parret med hver vår danske og spilte først en ni hulls sløyfe, før vi ble parret med en annen danske og spilte en annen ni hulls sløyfe. Derfor fikk vi god anledning til å utveksle meninger og snakke om vær og vind. Dette var hyggelig. Vi fikk nye golfvenner.


( Ingrid Kristine Hegg og Idar Asgeir Kyllo kan skåle for en svært vellykket seniortur til Danmark )

Været var så som så. Det regnet lett hele dagen og banen var våt. Her var det ikke mange centimeter med gratis rull å få. Så etter endt dyst var vi "søkk blaude". Men vi skiftet til bankett, og bankett kan dansker.
Hvit duk, stettglass, norsk og dansk flagg. Her manglet bare nasjonalsangen. Menyen var tapas og det toppet seg med vinsmaking fra nord Europas største vinhandel - Supervin.
Om det ble vinsmaking eller vindrikking var nok forskjellig fra person til person. Men undertegnede noterte at vi hadde med oss en fagmann - Jørgen Aall Flood. For en amatør virket han svært profesjonell  - en virkelig vinsmaker. Men så har den samme Flood seg en solid karriere innen hotellbransjen. Undertegnede var nok ikke innen kategorien vinsmaker (Oddleiv Moe) 

Som i julebaksten. Vi var gjennom sju forskjellige slag. Alt fra viner til rundt 60 danske kroner til en Barolo til cirka 200 danske kroner - på tilbud. Det var også anledning til å handle etter vinsmaking og jeg tror "Supervin" var fornøyd med omsetningen.

Knallsuksess er et formidabelt uttrykk, men er dekkende for dette besøket. Nå håper vi å se våre danske venner neste år. Men på grunn av fergeforbindelsen må de overnatte. Så da gjelder det å få til en hyggelig hotellavtale for dem. Vi kan så spille en ni hulls runde når de kommer på ettermiddagen, invitere på mat og drikke i klubbhuset på kvelden for så å ta en 18 hulls runde neste dag før de returnerer med båten.

Men dette var også et sportslig arrangement og vi kan ikke komme utenom resultatet. Vi fikk bank - skikkelig bank. Noe resultat i landskampen ble aldri offentliggjort. Hyggelig gjort av vertene. Men de premierte likevel Bjaavannspillerne som kom høyest opp i den individuelle konkurransen: Karl Erik Hansen fikk vin og Britt Terning fikk golfballer.



Vel blåst Paal!