6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

Måtte meldt avbud til slott i Sverige…

Av Oddleiv Moe
Derfor en stor bukett blomster til mannen bak – Terje Nilsen. Mannen som har en finger med i det meste i det som skjer i klubben, pluss litt til. Det er slike arrangementer som gjør meg som tålig ferskt stolt over å være medlem i Bjaavann Golfklubb.

Dette ble en opplevelse som huskes. 110 spillere (omtrent stinn brakke) med forskjellig mestringsnivå - handicap fra 0 til 36.  Det gjorde heller ikke noe at værgudene var  i kjempehumør. Himmelen var Nupen-blå.



Jeg var en smule skeptisk på forhånd. Ikke for å dumme meg ut. Jeg har for lengst passert det stadiet. Det er ikke mulig å dumme seg ut! Fakta.

Folk på golfbanen er hyggelige mennesker. De roser et godt slag og oppmunter om det går åt skogen. Dessuten er det alltid et slag å glede seg over. Og hvem teller vel de tapte slag.

Skepsisen var Bro hof Slot i Stockholm 21. juli – finalen i Golfhäftet Trophy! For da ville vi snakke om en uoverstigelig stevnekollisjon og et slag jeg ville tape. For akkurat da har fruen terminfestet den årlige vandreturen til de østerriske alper og de italienske dolomitter. Her vile hun vært urokkelig. Det hadde vært håpløst å friste med carte blance på plastkort og shopping i den svenske hovedstad. Et forfall hadde vært uungåelig.

Da hadde det vært langt lettere å ta konfrontasjonen med min makker – Hansen. Nå var riktignok ikke Hansen og jeg i favorittsjiket med vårt lag 4700 (postnummeret i Vennesla). Et faktum var nok at det ikke var mulig å komme lenger fra et favorittsjikt. Det skyldes ikke Hansen, men undertegnede. For Hansen var som sydd som makker i denne turneringsformen. Her kunne vi velge å slå på beste utslag. Og Hansen slår like langt som jeg kan se, og jeg ser tålig langt. Derfor måtte jeg bli en «andreslag-spiller». Men bevares. Blind høne kan også finne korn. Derfor denne skepsis….

La det være sagt øyeblikkelig. Skepsisen var ubegrunnet. Det skyldes ikke Hansen. At vi ble sendt ut fra hull 18 (en halv kilometer til pinnen) var heller ikke noen flying start. Hansen gjorde jobben – landet langt ut på plenen. Jeg gjorde ikke jobben – havnet ute i høyt gress mot Bjaavann. Hansen måtte rake kastanjer – for å få oss inn på banen igjen. Sorry Hansen. Stryk på hull 18. Det var bare å senke skuldrene. Konfrontasjonen med fruen var unngått.

Vi kom i mål på 34 plass. 28 poeng. Jeg er kjempefornøyd. For når du er på full fart mot 67 år er det ikke pokalene som er drivkraften. Det er gleden av å være med – få en flott tur – treffe gode venner– få en sosial opplevelse. Hele denne pakka ble tilfredsstilt.

Det du ikke har vunnet før du får honnørbillett på Vennesla-ruta kan du bare glemme.

Selvfølgelig er drivkraften å bli bedre. Derfor gleder jeg meg over små fremskritt, noe som skyldes kurset hos Gordon. Vi er ni seniorer som møtes hver tirsdag. Sist tirsdag lært den hyggelige skotten oss å knekke koden på innspill. Bruk 7-er jern. Det gir sikrere retning, var beskjeden. På lørdag fikk jeg anledning til å sette læring ut i praksis. Det viste seg å stemme.

Innspillene ble bedre fra korte avstander utenfor green. Takk Gordon. Det viser at det er håp selv for en 67-åring (snart) å ta til seg læring.

Jeg kommer ikke til Bro Hof Slot i Stockholm. Det gjør imidlertid Even Pedersen og Roger Aaslie. 38 poeng. Gratulerer. De fikk fortjent hyllest på premieutdelingen i klubbhuset som da viste seg å være for lite. Jeg fikk plass langt ute på verandaen. Men med 34. plass så hadde jeg vel heller ikke noe å gjøre tett ved det bugnende premiebord, selv om det var en sjanse på loddtrekningen. Men heller ikke den gikk min vei. Helt i orden.

Dagen hadde vært stor uansett.

Mandag drar jeg internasjonalt sammen med 35 andre seniorer til Sverige. Harryhandel og tre golfrunder. Det er min gode venn Ottar Skretting som styrer denne årlige turen. Da vet jeg at det også blir en suksess.

For øvrig har jeg fått sansen for turneringer – for her treffer jeg nye fjes.

Derfor har jeg også meldt meg på Nordea Pairs 18. mai.

Det er en søndag og vanligvis en bannlyst dag på Bjaavann. For da krever fruen at vi gjør noe sammen. Men nå jobber hun tredje hver helg, og denne søndagen er jobbhelg. Snakk om flaks…

Jeg ser det for øvrig som en ren forpliktelse å stille i Nordea Pairs. Det er min bank. Jeg var nylig på transfer fra Spareskillingsbanken til Nordea. Årsak: En slik overgang gir noen ekstra kroner til klubben. Og vi trenger alt vi kan få.

For øvrig trodde fruen at jeg hadde sopt med meg fra premiebordet på Golfhäftet Trophy, da hun kom hjem fra jobb lørdag (jobber mye – dessverre for henne, bra for meg). Det lå sokker, vannflaske, plaster, savett etc på kjøkkenbordet. Jeg måtte medgi at dette hadde alle fått.

Så Golfhäftet Trophy hadde alt. En stor golfopplevelse og gaver

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Contiga