6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

Kaster meg på turneringer!


Av Oddleiv Moe

Åpningsturneringen 1. mai trodde jeg var for racere, men så at her var det klasser helt ned og faktisk lenger nede enn mitt nivå. Dessverre ser jeg av påmeldingslisten av det er få, altfor få spillere med mitt nivå. Derfor kommer henstillingen om å gjøre som jeg, selv om slagene ofte går i «hytt og pine» - meld deg på åpningsturneringen. Her bør vi ha stinn brakke.

I mine unge år hadde det vært husarrest om jeg hadde deltatt i en idrettskonkurranse på Arbeidernes Dag, og hadde min far hørt at det sågar var en golfturnering hadde det blitt månelyst. Men det var den gang, da golf ble sett på som noe for de som jobbet i hagen denne dagen. For øvrig var min far ytterst på venstresiden – derfor reagerte han med hoderisting  da jeg meldte meg inn i Donn som guttunge. «Lakkskoklubben», sukket gubben.

Ellers må jeg medgi at det er trist at jeg ikke har fått med meg fruen på golf. Par som spiller golf ser ut som de hygger seg voldsomt. Dessuten kan de dra på ferie med golfkøllene i bagasjerommet. Dit kommer jeg neppe, selv om jeg utsetter fruen for hardt press.

Men jeg har likevel tålig frie tøyler som afp/pensjonist og med fruen i jobb. Hun syntes det er helt i orden at jeg er på golfbanen, mens hun jobber. Dessverre har hun bare 72 prosent stilling – oppmuntrer henne til å forsøke å få seg full tid….

Som ansatt i helsen blir det mye arbeid på røde dager – som i påsken. Jeg sa selvfølgelig at det var trist hun måtte jobbe når andre hadde påskeferie. Men det var med hjernen, ikke med hjertet. Dermed kunne jeg spille golf alle «røde dager», og 133 prosent tillegg. Bra for familieøkomien. Selvfølgelig har fruen også fri i noen av helgene. Da må jeg «ofre meg» for familien. Det blir ikke golf. Jeg tør ikke engang nevne Bjaavann.

Men åpningsturneringen er på en av hennes røde dager. Deremed er det åpning for spill på Bjaavann. Normalt ville jeg bare meldt meg på i golfbox og spilt ei runde med venner. Men banen var selvfølgelig blokkert. Derfor var det ingen andre muligheter enn å delta i konkurransen. Det får gå som må gå – og det går nok også slik.

Søndag 10. mai er jeg i gang igjen, med ny konkurranse – Golfha»ftet Trophy. Kona jobber!

Dette er lagspill og jeg er sammen med en god venn fra kafeen i bygda. Han har noen solide utslag, så vi skal komme godt i gang. Vi var ikke så voldsomme oppfinnsomme i valg av navn – 4700. For de som ikke vet bedre, så er det postnummeret til Vennesla.

Begge konkurransene går fra klosser med merket 54. Det er opp en avsats, men i motsetning til skiphopping så kommer man ikke lenger av den grunn. Jeg forsøkte avsatsen 1. påskedag, ved en tilfeldighet.

Jeg meldte meg på i golfbox. Det gjorde også Nils O. Plathe. Vi er sammen i styret. Han har hcp på 9.2. Jeg fikk svettetokter. Bedre ble det ikke da jeg dukket opp på Bjaavann. To andre kastet seg med – Erik Reiland hcp 11,2 og storkanonen Atle Bartha hcp 1,5. Mine medspillere hadde til sammen 22 i hcp. Jeg hadde 29.4.

Derfor var jeg noe glatt i grepet på første utslag. Men det ble en fantastisk runde – ikke spillemessig, men med fagfolk. Og hvilke hyggelige karer. Masse oppmuntrende ord. Det beste med å gå runden med fagfolk var at jeg i nærkontakt med dem som visste hva dette spillet gikk ut på. Alt så fantastisk lett ut. Det var automatikk i bevegelsene. Her var masse å snappe opp. Det har vist seg i ettertid at det likevel er vanskelig å kopiere. Men golf som alt annet handler om å øve, øve og atter øve.

Forventninger foran debuten som konkurransegolfer?

Nix. Det blir ei utslitt olympisk frase. Det viktigste er å delta.

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Contiga