6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

Tok rotta på golfbox!


Av Oddleiv Moe

I forrige blogg sprudlet jeg over at «nu» gikk alt så meget bedre, på tross av at jeg stadig gikk oppover i handicap. Jeg følte at slagene var renere. Lyden når ballen traff kølla var oftere god (for et godt treff kan høres like mye som det kan måles i antall meter).

Derfor boblet jeg over av optimisme da jeg tirsdag møtte fram på høstens første fellestrening for seniorer (vi var bare fem – vær kjapp, tre ledige plasser). Men jaggu kom jeg raskt ned på jorda. Vår skotske venn og pro observerte meg bakfra da jeg feide av gårde fem baller på rangen. Fire av dem landet på rundt 120 meter. En gikk «åt skogen». Jeg var fornøyd. Det var helt til Gordon tok ordet. Han var rett og slett misfornøyd. Svingen var riv ruskende gal. Tror han brukte ordet «horrible». Jeg hadde rett og slett glemt barnelærdommen – vrien på håndleddet. Akkurat det hukommelsestapet må ha skjedd i  løpet av mine høydemeter opp og ned i Alpene sammen med fruen i juli.

Dermed var det «back to basic». Og det var ikke lett. Jeg slet noe voldsomt resten av denne første kurskvelden. Enten gikk slagene i lufta eller jeg satt tekstilene i matta på hard prøve. Det var en slukøret Moe som gikk hjem etter denne kurskvelden. Kvelden var ødelagt. Jeg tror til og med det var plagsomt for kona med en grinete mann. Slikt er rett og slett pinlig. Jeg er på full fart mot 67 år. Da kan jeg ikke gå i svart om jeg er i trøbbel på Bjaavann…

Onsdag var jeg ute før hønsene og samtidig med endene på hull åtte. Gordons ord er lov. Derfor var det bare å øve. Etter hvert ble det noe bedre, men langt fra bra, eller på nivået der jeg var før Gordon grep inn tirsdags ettermiddag.

Før torsdagens seniorkonkurranse vurderte jeg å gå tilbake til «det gamle», for i alle fall å få en noe anstendig poengsum. Men så tok jeg til vettet. Når du snart er 67 år betyr ikke konkurranser «det spøtt». Det du ikke har oppnådd fram til i dag på ei premielista betyr «null og niks i fattigkassa». Derfor valgte jeg å kjøre «Gordon-oppskriften» - vippe opp håndleddet i baksvingen….

Mirakelet skjedde – om ikke like stort som vann til vin – så stemte plutselig alt. I tillegg trillet ballen min vei også inne på det mest kortklipte området. Det eneste som gikk galt var at  tralla mi trillet ut  «i havet» på hull 13…. Noen baller forsvant «i havet». Det var de eneste ballene jeg mistet på denne runden. Jeg spilte 18 hull uten stryk – 92 slag – landet på 40 poeng. Endelig etter at Golfbox har skrevet meg opp fem ganger på rad tok jeg  rotta på gjengen  nede i Silkeborg som administerer det strålende redskapet som kalles Golfbox.

I løpet av fjoråret gikk jeg fra 36.0 i hcp til 29.4 i hcp. Nå er jeg nede i (oppe i er vel mer korrekt) 26.3 i hcp. Før sesongen hadde jeg et hårete mål om 25.0 i hcp i 2014. Det har jeg sett svært mørkt på å kunne innfri. Nå kan det være innen rekkevidde. Det avhenger av en mann – Gordon Murray. Det er han som eventuelt må kurse meg nedover. Vår pro er garantist for fremgang. Derfor anbefaler jeg sterkt mine venner i klubben å melde seg på hans kurs.

Dette ble vel mye optimisme fra en venndøl som mener ydmykhet er en undervurdert egenskap. Men bare så det er sagt. Jeg vet hverdagen kommer. Den kommer alltid – i alle fall på golfbanen.

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Portal Travel
Høydeteknikk
Contiga