6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

På pallen, fikk rødt!


 
Av Oddleiv Moe

Det største frafallet blant golfspillere er de såkalte høyhandicappere. Det skal være fakta. De som oftest selger køllesettet, gir det til Fretex eller brenner køllene (vanskelig om du ikke har tilgang til smelteovnene på Fiskaa) er spillere over 26,5 i hcp.

Jeg burde vært en av dem.

 I fjor gav jeg køllene en siste sjanse. Etter noen år som helt håpløs ville 2013-sesongen bli et være eller ikke være som golfspiller. Talentet virket totalt fraværende. Omtrent som da jeg begynte i Lunds Kristelige Guttemusikkorps. Men med øvelser i Lund bedehus ville ikke dirigenten støte meg ut i det ytterste mørket og si i klare ordelag at dette vil du aldri mestre. Slikt gjør de ikke i bedehuset. Jeg fikk imidlertid klar beskjed om å gå i midtrekken i korpset i 17.mai toget med mitt althorn.

 – Da hører ikke de som står gatelangs at du spiller falsk, sa dirigenten. Tålig sterke ord.

Korpskarrieren ble kort.

Derfor satset jeg alt på ett kort som golfspiller i fjor. Jeg tok kurs hos Gordon. Uten at han sa det, tror jeg at mer talentløs elev har han sjelden hatt. Alt var galt – grep, sving, slag etc. Den hyggelige skotte lurte nok fælt på hvordan jeg hadde fått 36,0 i hcp. Det har også jeg lurt på.

Målsettingen min var å slå ballen fra utslag, i lufta 100 meter. Dersom det ikke lykkes ble salg, Freetex eller ovnen på Fiskaa  siste stoppested for køllesettet til Oddleiv Moe. For golf skal være gøy, og det er ikke gøy om du ikke får mestringsfølelse – en eneste gang. Du føler deg som han/hun som alltid ble valgt sist når det skulle deles fotballag.

Her var det snakk om å doble antall meter fra det som var normalt – dog hadde jeg hatt «feberutslag» på drøye 70 meter (svak nedoverbakke). Så utfordringen var formidabel.

Vi begynte omtrent som da Georg Curtis ble trener i Rosenborg og sa til Odd Iversen – «This is a ball».

Likevel skjedde det oppsiktsvekkende. Gordon fikk banket kunnskap inn i skallen. Det ble fremgang. Og jeg øvde og øvde. Jeg tror bare det var headgreenkeeper Terje Haugen som var mer ute på Bjaavann golfbane enn undertegnede.

Det ble fremgang. Ballen fløy i lufta i 100 meter. Den fløy også over til «lille Danmark» på hull to. Et par ganger gikk den sågar ut «i havet» på andre siden. Da var jeg stolt, selv om jeg måtte droppe aldri så mye.

Mye av æren må også tilskrives at Gordon skaffet meg en ny driver og fairwaywood – med bedre vinkel for å få løftet ballen. Han måtte medgi at utstyret jeg hadde kjøpt på tilbud på Bilka i Aalborg ikke var all verden, uten av jeg skal skylde på køllene. Det var mannen som holdt i dem som det var noe/mye galt med. Bare så det er nevnt – jeg kjøpte først et enda billigere sett på Bilka. Men oppdaget ute på parkeringsplassen av det var køller for keivhendte. Fikk byttet settet.

Sesongens høydepunkt var da jeg slo ballen over bekken fra gult utslag (fyord i år) på hull 12. Det har aldri gjentatt seg, og dette mirakuløse utslag vil aldri gjenta seg. Dessuten har jeg ikke noe å gjøre fra denne tee. Jeg skal være på en lavere avsats (43 – 4300 meter).

Fjorårssesongen var et løft og stort nok til at jeg knapt kunne vente på neste sesong. Det var vel derfor jeg spilte den siste runden 10. januar i 2014. Nå var golf skikkelig gøy. Jeg endte på hcp 29,4. Ikke dårlig, spør du meg! Ikke all verden om du spør de fleste andre.

Et par opptredener på simulatoren i Hannevika i februar ble en nedtur. Litt brutalt sagt så er vel det eneste lyspunktet at jeg rakk fram til veggen og fikk registrert slag. Men jeg er ingen innendørsspiller!

I midten av mars spilte jeg internasjonalt – på Elm Park i Dublin. Vi har en gjeng fra sangkoret «Ni Liv» på tur. Tre av oss stakk innom Elm Park – 15 euro med taxi fra sentrum. Det ble tøffe tak. Uten krage og uten golfsko var det adgang forbudt. Men da jeg fortalte at jeg kom helt fra 4700 Vennesla, smeltet marshallen. Jeg var imidlertid preget av «krangelen» i døra. Det ble smått med poeng.

Siden er det blitt mange bøtter på rangen og flere runder på Bjaavann. Jeg ser at pila peker oppover – dog ikke stort mer enn Oslo børs. Men der har vært solid oppsving. Bevegelsene kommer mer automatisk. Det er mer sving enn slag. Det er svikt i knærne. Knokene er ikke hvite når jeg holder i kølla. Kort sagt. Masse å glede seg over.

Det toppet seg torsdag – under seniorenes konkurranse. Andreplass, sølv, på pallen! Premie – noe rødt med merket El Copero fra Valencia i Spania på etiketten. Kona tror fremdeles jeg har vært på polet.

VEIEN TIL 100

Klubben har målsetting om å få med seg de med hcp opp mot og over trettitallet videre. Derfor er «Veien til 100» blant klubbens satsinger i 2014. Jeg har påtatt med rollen som «frontfigur» på veien mot 100 – spille banen på 100 slag. Den milepælen klarte jeg fra 38 (3800 meter) nylig. Nå handler det om å gjenta suksessen fra de hvite teeklossene merket 43 (4300 meter).

Når jeg først legger hodet på blokka er også målsettingen å senke handicap til 25.0.
Lykke til Oddleiv!

For å nå målet er Gordon min mentor. Jeg håper at de som er i samme båt som meg også kaster seg på samme målsetting. For å nå målet kan vi ikke «stryke hull». Det blir plutselig mye vanskeligere når vi må telle rubbel og bit.

Derfor har jeg meldt med på seniorenes ti ukers kurs. Her er det sågar forbrukegaranti! Gordon garanterer at du går ned i hancicap etter gjennomført kurs. Kurset starter tirsdag 22. april klokka 14.00. Jeg oppfordrer flere av mine seniorer å hive seg på. Dette blir gøy, og så blir vi garantert bedre. Dessuten har Gordon en rekke andre kurs

– så gå inn på hjemmesiden under rubrikken kurs.

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Contiga