6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

"Over bekken på hull fire..."

12 rundt kafébordet vårt er blitt golfere!

Fadder eller gudfar er en oppgave ikke du skal kimse av. Jeg har påtatt meg dette ansvar noen ganger - være vitne til dåpen er foretatt og være med på å gi mitt fadderbarn en kristen opplæring.

Det første - vitne til dåpen har jeg gjennomført med glans og har et par ganger også hatt ansvaret for å røske av dåpsluen. Det har gått helt fint.
Angående punkt to - en kristen opplæring har det vel vært så som så med.

Nå er jeg blitt fadder igjen i en alder av 68 år - ikke sensasjonelt. Men at det ene fadderbarn bare mangler noen uker på 60 år og det andre har passert 70 år er mer oppsiktsvekkende. Likevel jeg gyver på oppgaven med entusiasme. For dette handler om å følge opp de noe eldre fadderbarna til å bli glad i golf - ha det moro ute på vårt idylliske anlegg. Og er det noe som er jobb nummer 1 i klubben så er det å få flere golfspillere.

Ikke for å skryte, men akkurat der har vi grunn til å være stolte, kaféjengen som møtes til en kopp kaffe på Butikkhuset i sentrum av Vennesla. Vi var ei industribygd. Nå er vi ei golfbygd.

La meg ta et resyme av historien om golfgjengen rundt kafébordet i bygda vår. Det startet med Karly Mardon Honnemyr. Han har nok slått den hvite ballen i snart 30 år. Han reklamerte for sporten, men det var motforestillinger og tilløp til mobbing. Golf var for snobben og dermed utelukket for de som hadde tråkket rundt Hunsfospipa eller sugd inn Wallboardrøyken. Men det løsnet. Først kom Kjell Mortensen, en av de få av oss som ikke er lønnet av nav. Oljearbeideren kastet seg ut i det og kom med masse godord. Uansett snobberi eller ikke  - dette var trim og så var det voldsomt gøy, sa min venn Mortensen.

Dermed kastet Ottar Skretting, Karl Erik Hansen og undertegnede seg på kurs, og golf ble et samtaleemne på kaféen, til irritasjon for noen. Likevel, nå var det ketchup effekten. Vi fikk med oss Oddvin Jarl Olsen, Terje Ørland, Kjell Askedal, Ole Voreland og Terje Robstad. Nå var du helt "off" på kaféen hvis du ikke visste hva birdie, out of bounds, gule og blå staker var for noe.

Så, denne sesongen tok kaféduoen Sven Jarl Ekebakken og John Helge Løining nybegynnerkurset. Kanonbra!

Vi er 12 rundt kafébordet som nå spiller golf.  Imponerende. Fremdeles gjenstår et par/tre stykker. Men de kommer nok.

Tirsdag hadde jeg første fadderrunde med Løining. Ekebakken er skadet! Fikk en liten karamell på nybegynnnerkurset.

Oppgaven min var å instruere i regler, etikkette og ha det moro. Snakk om suksess. Løining koste seg glugg. Vi gikk 12 hull. Han slo og jeg så på. Og som han slo. Løining har potensiale. Jeg nøler ikke med å si at fadderbarnet i løpet av et par måneder slår bedre enn fadderen. Heller ikke noe vil glede meg mer. For igjen - jobb nummer 1 - få flere til å spille golf. Jeg tror jeg allerede kan garantere at vi har hektet herr Løining. Han har betalt kontingent. Etter runden kjøpte han sett av Gordon og har bestilt skap...

 
Over bekken ....

Fadderoppgaven er det viktigste for meg i 2016. Men jeg har også en egen målsetting for sesongen, selv om det så beksvart ut etter at jeg slo noen håpløse slag på rangen forleden.

Det handler om å komme over knatten på hull en og over bekken på hull fire - fra 54 (gammelt gult utslag).

Fremdeles (og antakelig livet ut) vil jeg likevel være "Herren fra rødt" (43).

Det er fra dette utslaget  jeg hører til og er blant likesinnede hos mine venner hos seniorene.  Når vi møtes på torsdagene er det knapt ti prosent av oss som slår ut fra avsatsen et steg lenger oppe i lia. Og la det også være sagt at det har vært en smule murring blant oss at når Norsk Seniorgolf arrangerer turneringer burde det vært mulig å spille ut fra 43 i stedet for 54. Men, der har vi ikke fått gjennomslag. Her har du – Oddleif - i NSG en jobb å gjøre....

 
Vel møtt til en ny blogg - det er tredje året.
I 2013 var målsettingen å spille over til "lille Danmark" - over Bjåvannet på hull to. Den fikset jeg. Det datt sogar et par ballen ut i "havet" på andre siden av halvøya.
I 2014 la jeg lista på å senke handicap fra 29,6 til 25.0. Det gikk åt skogen, men jeg landet på 26,6 - det nøyaktige hcp der man enten blir golfer livet ut eller legger køllene på hylla. Frafallet er desidert størst i gruppen med hcp over 26,5.

Derfor var 2015-sesongen et være eller ikke være. Jeg søkte hjelp der den var å finne og gikk ikke over bekken etter vann. Gordon skulle få meg ned i hcp. Og jeg satte et hårete mål å senke hcp til 22.0. Det gikk - med et nødskrik! Jeg ble reddet av julejusteringen til GolfBox og gikk inn i det nye året med et hcp på 21.0. Fantastisk.

I vinter har jeg slått to ganger på simulatorgolf. La det være sagt med en gang. Det var helt håpløst. Jeg ble spilt langt ned i Hannevika-krysset av mine seniorvenner som tilbringer et par ganger i uka på Kartheia.

 
Vel møtt til en ny sesong i en klubb som er i flyten!
 

Utslag 54 på hull 4 - bekken er veeeldig langt unna .....

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Nor Element
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Portal Travel
Høydeteknikk