6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

MITT LIVS SLAG - kom i november...



- YEEEEESSSS!


Utbruddet mitt var så voldsomt at de hørte det ute på hull 18. Jeg stod på utslagsstedet på hull 12 – mellom gule klosser!

Datoen var 2. november. Klokka var 13.42. Bjaavann lå badet i sol.

Jeg hadde slått mitt livs slag. Endelig, endelig fikk også jeg kjenne på den fantastiske følelsen andre har snakket om etter det perfekte golfslag. Hva kan den følelsen sammenliknes med? Som da jeg fikk min første trehjulssykkel. Som da jeg første gang kom under genseren på ei jente i en tunell på skitoget til Oggevatn, eller som da jeg kunne reise hjem etter å ha vært seks måneder på Maukstadmoen i militæret. For da var jeg glad.

Derfor skrek jeg høyere enn NRKs Moskvakorrespondent Hans Wilhelm Steinfeld noensinne har prestert. Endelig følte jeg å ha fått til noe som jeg hadde strevd lenger enn de fleste for å få til. 
Akkurat dette øyeblikket skal jeg komme tilbake til senere i denne årets siste blogg i "herren fra rødt".....

TEFT ELLER DEFEKT?

Vi hopper tilbake til mai. Arbeiderbevegelsen har tatt inn sine røde faner etter markeringen den første dagen i denne måneden. Jeg tar fram golfkøllene. Det handler om "to be or not to be". For jeg har etter noen sesonger overhodet ikke fått dreisen på den lille ballen, i motsetning til håndballer og fotballer der jeg klarte meg sånn tålig på den tiden jeg hadde hår på huet. 
Kom det ikke fremgang i 2013 ville jeg gi køllene til Fretex eller annet godt formål – muligens til Hells Angels (solide slagvåpen). Avgjørelsen var tatt i samarbeid med fruen, eller mer korrekt. Det var hun som kom med ultimatumet. For fruen var lei av å se meg i dårlig humør hver gang jeg kom hjem fra Bjaavann. Jeg fikk følgende beskjed (ordre):

- Nå får du tak i en fagmann. Enten har du teft eller er du defekt. Og er du defekt får du begynne med bridge eller kinasjakk.

Jeg gikk til den ypperste fagmannen – Gordon. Vår nyansatte pro.

Målsettingen for 2013 var å slå ballen 100 meter fra utslag før den traff bakken. Det mente jeg var fornuftig målsetting. For den personlige rekorden lå like over 70 meter – noe mine venner slo med putter. Så dere skjønner. Jeg hadde ikke all verden glede av golfen min.

Gordon ble redningen. Han plukket av meg noen (mange) unoter momentant. Jeg fatter for øvrig ikke at mine venner på golfbanen ikke hadde poengtert disse unotene, for de var temmelig åpenbare. For enkelte ganger er det misforstått ikke å gi råd – selv ute på golfbanen.

100 meteren gikk så strøkent  – opp til flere ganger etter hverandre. Jeg feide over til "lille Danmark" på hull 2. I 2012 var det utopi.

Nytt mål. Nå handlet det om poeng. 
Med hcp på 36.0 la jeg listen høyt. Jeg proklamerte i bloggen at før Terje stengte banen skulle jeg ned i hcp. på den prosentsatsen som det største partiet fikk i Stortingsvalget i september. Snakk om å legge hodet på blokka.
Arbeiderpartiet landet på 30,9 prosent. Jaggu, klarte jeg også å senke mitt hcp til 30,9.

Sesongen 2013 var i boks. Nå hadde jeg glede av å spille golf.  Jeg gikk optimistisk flere skritt tilbake – fra rødt til blått utslag (en ny verden).
Men selvfølgelig. Det vokser ikke inn trær i himmelen. Spesielt ikke i golf. Når du har gått tre/fire hull etter hverandre og alt har stemt, tror du at koden er knekket. Det er den ikke. Det er i grunnen det som er så sjarmerende med golf og årsaken til at du kommer igjen på banen. For neste gang kan/må det gå bedre. Men for meg ble den en del smeller. Jeg gikk inn i en tung periode. Det var ikke bare stang ut. Det var skudd langt langt utenfor fairway og andre mål. Hcp steg 0,2 hver bidige gang jeg var ute på banen, og det stoppet ikke før det var på 32,9.

Det var ikke så lett likevel.

Men like plutselig som motgang var oppstått, like plutselig kom fremgang –igjen. Det handler om å øve og øve – minst tre ganger på banen i uka. Øving gjør mester er en floskel. Men bevaremegvel så riktig denne floskelen er. 
Hcp gikk igjen ned på Arbeiderpartiets valgresultat, og nå var vi i slutten av oktober. Gislefoss meldte varmegrader. Det var bare å stå på. Jeg øynet muligheten for å senke hcp under 30 før det var klisterføre og isen hadde lagt seg på Bjaavann.

DEN STORE DAGEN

Vi er nå tilbake til 2. november. Lørdag. Vi er fire stykker i ballen. Gunnar Broen, en god venn blant seniorene, og jeg går fra rødt. Jarle Børrestad, D-trener i fotball og kommentator for C-more og Pål Thorsen (fra Randesund) går fra gult.

Det går som kniv i varmt smør både for Gunnar og meg, og ikke minst for herr Børrestad. Han spilte like bra golf som Zlatan spiller fotball. Duoen fra gult noterer poeng. Det gjør ikke vi fra rødt. Vi øver og vi koser oss, men man behøver ikke være matematiker på Abel-nivå for å forstå at vi hanket  inn poeng.

Gunnar går av etter sju hull. Så tar jeg det som ikke er et steg for menneskeheten, men et langt skritt for "herren fra rødt". Jeg går opp til gul tee! Fem slag til koppen på hull åtte og fem slag på hull ni. Slett ikke verst – tvert om – svært bra.
Det er da jeg gir herr Børrestad beskjed om at vi skriver poeng også på mine siste ni hull. Jeg kjenner at noe er i gjære. Det er bare å smi mens jernet er varmt, når ballen går dit du ønsker.

Sju slag på hull ti. Fire slag på hull 11.

 
Hull 12: Fra blått som er samme utslag som gult har jeg aldri nådd over bekken. Et par/tre ganger (med god rull) har ballen trillet ned i sivet før bekken. At jeg da har pådradd meg et "straffeslag" har ikke betydd noe som helst. Jeg har vært stolt over å være kloss på vann - akkurat der.

Så skjer det. Jeg hører på lyden i balltreffet at det må være noe helt spesielt. Ballen forlater køllehodet som et prosjektil (alt er relativt). De første ti/femten meter av ballens bane kan ikke følges med det blotte øye (i alle fall ikke blått øye). Kulene på Landsskytterstevnet går knapt raskere ut av geværløpene.

I den lave ettermiddagssola tar jeg igjen ballen mot bekken – den stiger og stiger, dog ikke mer enn fire/fem meter, før den går over bekken!!!!

En milepæl var nådd. Bekken lå mellom meg og ballen – fra gult utslag. Det føltes der og da som jeg hadde slått over Atlanterhavet. Det var derfor jeg skrek. Gleden måtte bare ut.
Herr Børrestad og herr Thorsen hadde ingen problemer med å bifalle akkurat det.

Jeg måtte tilbake til skiltet som markerte hull 12. Riktignok var mye av malingen flasset av, men jeg observerte at fra gult utslag og over bekken var det 171 meter! Og min ball lå minst 20 meter inn på riktig sektor. Hvor hadde rullen stoppet om det hadde vært i juli måned og knusktørt underlag? Jeg kan bare fantasere, og gjør det....

For øvrig gikk runden helt strøkent. For jeg avsluttet også med stil. Seks slag på hull 18 – fra gult! Det har jeg aldri tidligere klart fra rødt utslag.
Jeg strøk ikke et eneste av hullene og spilte til 21 poeng.
Det var bare å sende resultatet inn i golfbox. Her Børrestad som markør har for lengst kvittert.

Mitt hcp er nå 29,4.

Vinteren kan komme.

Jeg anbefaler alle i klubben å benytte seg at Gordons kunnskaper. I tillegg til at han kan golfens abc er han en glitrende pedagog. For spillere på alle nivåer vil det være fremgang å hente fra min gode venn Gordon Murray. Dessuten må vi sørge for å holde ham i arbeid. Gordon er en god mann for klubben.

"Herren fra rødt" takker for i år og gleder seg allerede til sesongen 2014.

For nå er golf gøy.

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Contiga