6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

MÅLET ER NÅDD!!


Av Oddleiv Moe

Hvorfor?
Selvfølgelig en god porsjon flaks. Men jeg skal ikke være mer ydmyk enn å mene at det også må skyldes noe dyktighet! 
Hvorfor dette løftet? Gordon Murray. Vår hyggelige og ekstremt dyktige pro skal ha blomstene som må deles ut. Vi er nå halvveis i ti ukers kurset der vi er samlet åtte herrer i godt voksen alder. Hver bidige gang kommer han med noen triks for å løfte spillet. Som jeg skrev i bloggen for et par uker siden. 7-er jernet er blitt min venn på innspill. Det går oftest rett, men av og til noe for langt og noen ganger for kort (mer sjeldent). Det skyldes imidlertid mannen som holder i jernet. Tirsdag grep han fatt i meg da vi gikk tre hull. I en motbakke stod jeg med kroppen retning opp bakken. Jeg fikk ordre om å la kroppen gå motsatt vei, paralellet med underlaget. Det vet selvfølgelig de fleste. Men jeg trodde (helt feil) at tyngden skulle gå på venstre bein som når jeg gjorde innspillene på flat mark.

Det som imidlertid er viktigst etter våre leksjoner med Gordon er å gå ut på banen å  trene, terpe etc. for å forbedre seg på akkurat detaljene som har vært i timeplanen. For det er et faktum. Gordon Murray er fagmannen. Han skal det lyttes til. Det har båret frukter for alle som er på kurset. Derfor reklamerer jeg igjen for denne skotten. Han er garantist for fremgang, fremgang var for øvrig noe han garanterte for i innbydelsen til kurset. Gordon holder hva han lover.

Før sesongen var målsettingen som tittelen på denne bloggen – Veien til 100. Det vil si at jeg skulle spille banen fra 4300 meter (herren fra rødt) på under 100 slag. Jeg «smadret» idag hundreslagsgrensen, og kom inn på klubbhuset på 93 bruttoslag. Når jeg kunne trekke av mine «gratisslag» endte jeg på 66 slag – imponerende om jeg må si det selv av en 66-åring.

Jeg «smadret» også mitt handicap på 29,8. Omregnet i stabflefordpoeng endte jeg på 41 poeng – da snakker vi om å være i flytsonen – hele tiden. Det betyr at jeg nå er nede i eller oppe i 27,3 i hcp. Jeg er akkurat på sperregrensen for der det største frafallet finnes av golfspillere. Det er dem som ligger mellom 26,5 og 27,5 i hcp. Jeg gir meg ikke, om jeg ikke blir skadet eller syk (bank i bordet). For i min alder vet man dessverre ikke hva neste dag bringer.

Målet er nådd for sesongen. Men vi er fremdeles i mai, og det er klar for ei ny målsetting. Jeg tar steget opp til neste avsats (5100 meter), gammelt blått. Men jeg er så jordnær at jeg tviler på at jeg sprenger hundreslagsgrensen derfra før snøen faller. Det er ikke hver dag, men som regel bare «den dagen» alt går to stenger og keeper i ryggen før ballen går i mål.

Hensikten er likevel å bli bedre. Det er ingen kamp mot mine venner blant seniorene, men det handler om å senke handicap. Det er handicap som er fasiten på dyktighet. Og jeg har langt fram til å bruke et slikt ord. Men jeg står på. Det er en floskel, men «øving gjør mester».

For øvrig reagert naboen da jeg kom hjem i dag i shorts, solbriller og med ei flaske rødt i høyre hånden og ei flaske rødt i venstrehånden (den røde fra Chile var en forsinket premie fra turneringen i Mjølkerød i Sverige). Så nå går nok ryktene i leilighetskomplet om at Moe i nummer 307 er blitt henfallen…

For øvrig ble det reagert på at jeg ikke spilte i skoa med det norske flagget. Til dem som undret må jeg bare si at skoa spares til representasjonsoppgaver, som når vi 17. juni drar internasjonalt igjen til Sæby.

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Contiga