6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

Gikk opp på "bastard-tee"!


Av Oddleiv Moe

Men stopp et øyeblikk. Det forteller ikke om mitt nivå. Men om mine "konkurrenters" nivå. Forstå det den som kan. Det gjør høvdingen blant seniorene – leder av seniorutvalget Carsten Akselsen.

Han sendte meg disse bokstaver da jeg nok en gang undret meg over nedskrivning etter en torsdagsrunde med seniorene:

- Regulering i enhver turnering skjer når hvor blant annet gjennomsnittet av konkurrentenes resultat innvirker på nedskriving. Selskapsspill gir fremdeles 0,5 nedskrivning i hcp pr. poeng over 36 poeng.

Jeg forsøkte forgjeves å ymte frempå at dette da ikke tilsier mitt nivå, men mitt nivå sammenliknet med seniorene jeg spilte sammen med på denne torsdag. Det fikk jeg bekreftet at var helt korrekt. Men å protestere var nytteløst. Dette var "stortingsvedtak". Men bevares. Jeg er stolt. For meg handler det om å komme nedover i hcp. Det er jo der jeg måler om jeg blir bedre, eller mindre dårlig om du vil.

Hcp. på 30,7 regnet jeg som utopi da de første ballene ble slått på Bjaavann i mai. Men takket være Gordon har det skjedd noe. Jeg mestrer – i alle fall noen slag – sånn av og til. Det kunne jeg måle på "mitt testpunkt" – hull 13!

Der er det flatere enn det flateste på Jylland og jeg – dog under trening uten vitner – to ganger på rad så at ballen fra rødt utslag trillet inn på green. Da snakker vi minst 179 meter. Fremgangen var udiskutabel.

BLÅTT UTSLAG!

På fellestrening tirsdag med Gordon der han rettleder noen av oss som husker Erik Bye og som satt klistret til "Vi går om bord", var det slaglengde som stod på programmet. Gordon stilte med et "teknisk vidunder" – ei kølle som målte hastigheten i balltreff.

For herrer i "satt alder" burde det ligge på mellom 65 mph og 75 mph:
- Det handler om "speed" når du skal slå langt, var konklusjonen til min mentor – end of discussion.

Jeg så 70 tallet – dog så vidt – en gang. Men hadde også flere slag der ballen trillet mot 150 meter – og alle som har vært på driving range ved at der går bakken oppover.

- Du er klar for gult utslag, var ordren fra Gordon.

Jeg var i tvil. Mer i tvil ble jeg da jeg gikk inn på hjemmesiden under rubrikk "Bane". Under slopetabellen stod det noen retningslinjer med hensyn til anbefalt utslagssted på Bjaavann:

Svart: 260 meter. Hvitt: 235 meter. Gult: 200 meter. Blått: 185 meter. Rødt: 170 meter. Grønt 150 meter.

Uten å være for bastant tror jeg at det er mange spillere ute på den flotte banen vår som bør revurdere utslagssted etter disse "bruksanvisninger"  om utslagssted. Her hører jeg gjerne meninger. Bruk kommentarfeltet under artikkelen.

Jeg følger alltid bruksanvisninger om det gjelder vaskemaskin fra Rolfs Elektro eller en kommode fra IKEA. Derfor trosset jeg Gordon og beveget meg opp til blått utslag – jeg tar steg for steg.

Det virker som blå tee er et bastardutslag. Jeg vet ikke om flere som velger blått enn høvdingen blant oss seniorer – Carsten Akselsen.

For å spille meg inn på blått før torsdagens turnering der våre seniorvenner ut mot Skagerrak fra Randesund var invitert, feide jeg gjennom en runde fra blått. 40 poeng. Dog uten markør. Jeg kan ha telt litt "godt"...

RETT I VEGGEN

Torsdag var jeg etter eget ønske (du får alltid oppfylt ønskene hos Ottar og Carsten) i flight  med Dag Otto Johansen fra Randesund og alltid hyggelige May Lis Julsen.

Dag Otto og jeg er kamerater, men har bare spilt sammen en gang tidligere. Det var i Thailand i fjor. Det var da jeg mistet brilleglassene på hull tre og spilte sju poeng på 18 hull. Som en ørliten unnskyldning skal det dog sies at vi knapt hadde vært på puta før vi dro på golfbanen. For på den tiden var min maksimale slaglengde med snill måling 71 meter.

Dette var en "kamp i kampen" – Johansen mot Moe. Prestisjeoppgjør. Best når det gjelder. Vi hadde nøyaktig samme utgangspunkt – 30,7 i hcp. Så barnslige er vi heldigvis at vinneren her ville mobbe taperen helt til nytt revansjeoppgjør i Østen i januar.

Jeg påtok meg favorittstempelet. Det var min hjemmebane. Han visste knapt veien mellom de 18 hull. Dessuten hadde jeg hatt en knallende generalprøve – 40 poeng. Her skulle jeg spille ham – over Varoddbroen og hjem til "golfløkka" i Randesund. Det prellet av at han forsøkte å psyke meg ut med at han hadde vunnet den siste "Gubben".

Vi startet på hull 2 – over til lille Danmark. Han spurte om korteste vei. Jeg anbefalte til venstre for steinen. Han landet i sivet, men med en ørliten mulighet for å slå seg opp. Det gikk i toalettet.

 Jeg tok oppstilling rett mot green. Plukket fram driver. Like bra å "imponere" med lengde, selv om ballen skulle landet ut i Bjaavann på andre siden av green....

Det gikk "åt skogen" – jeg la inn alt av muskler, ballen sneiet kølla og stoppet i myra – rett utenfor rødt utslag!

Det kunne bare gå bedre. Noe det knapt gjorde. Jeg forstod at intet tre vokser inn i himmelen. Det gjelder også golf. Nå hadde jeg hatt fremgang – utelukkende fremgang – i tre måneder. Torsdag 5. september møtte jeg veggen.

Golf var ikke så lett som jeg feilaktig hadde begynt å innbille meg. At det går opp og ned har mine venner poengtert overfor meg til det kjedsommelig – men akk så riktig som det er. Jeg fikk meg fortjent – en på trynet. 23 poeng og hcp opp til 30,9.
Men det som virkelig var artig med denne opplevelsen var at jeg hadde lyst til å gå direkte på en ny runde.

For det handler om å øve og øve. Det vil og skal gå opp og ned. Jeg får garantert nye smeller, men det er bare å stå på.

Golf er et fantastisk spill.

Hvordan gikk det i duellen mellom Johansen og Moe?

Johansen får det ikke lett fremover.

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Contiga