6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

Fruen tatt kurs – jeg holder pusten …..


 
Av Oddleiv Moe

Først. En honnør til Kari-Anne Høieklev. Hun har gjort en formidabel jobb og loset opp mot 140 personer gjennom kurset "Veien til Golf". 
Kursdeltakerne skryter uhemmet av måten Kari-Anne har ledet kursene på. Det vet jeg. For jeg kjenner svært mange som nå har fått sin første introduksjon til golfsporten. I disse dager fortsetter hun som fadder for flere av disse. Du er gull verdt for klubben Kari-Anne.

Hvor mange av de som har gått kurset blir medlemmer vet vi ikke. Trolig blir det ikke så mange - i år. Men jeg har tro på at flere melder seg inn til neste år. Årsaken til at det her er noe "treghet i systemet" skyldes at flere av disse er i arbeid. Heldigvis for nasjonen Norge er det ikke alle av oss som er ansatt i Nav og får lønn uten å gjøre et slag. Ettersom høsten nå står for døra ser flere av disse at det blir liten tid til golf. Mørket kommer tidlig og dessuten har mange barn som må følges opp. Men, alle jeg kjenner som har tatt "Veien til Golf" har fått en positiv opplevelse. Dette er absolutt noe som fenger og som de vil fortsette med. Samtlige har forstått helseaspektet. En tur rundt Bjaavann er balsam for sjelen. Dessuten er det voldsomt morsomt å treffe den lille ballen i ny og ne.
 
Jeg drev en kampanje innen famlie og "bonusfamilie" før kursene. Jeg fikk med kona. Jeg fikk med sønnen og datteren og deres ektefeller. Jeg fikk med datteren til kona og moren til mannen hennes. Mannen har medlemskap i Surnadal. Dette må vi få fikset på. Det er unaturlig å være medlem i en klubb på Nord-Møre når du bor på Kokleheia.
 
Fruen syntes det var gøy, men vanskelig. Ja, nærmest umulig. Hun kom hjem og fortalte at hun ikke fikk løftet ballen. Det ble utelukkende markkrypere, og lengden var heller ikke all verden å skryte av. Hadde det vært på en fotballbane ville ballen neppe rullet fra straffesparkmerket til målstreken.
Fruen skal imidlertid ha for at hun gir golf en sjanse, selv om hun syntes det virker uoppnåelig å få til et luftig slag. Men akkurat der kan jeg ta henne i hånden. Det er nøyaktig samme opplevelsen undertegnede hadde. Jeg var også en "slow learner".
- Jeg gjør et forsøk ut sesongen. Står jeg bom stille i utviklingen er det slutt, sier fruen.
Det syntes jeg er helt fair. Det viktigste er å gjøre et forsøk - godt forsøk. Og det skal hun ha for å gjøre.
Fruen har betalt 3000 kroner - meldt seg inn klubben og fått fri spillerett ut sesongen. Dessuten vet hun at fagkunnskapen ikke er å hente hos hennes mann. Da ville det blitt vranglære. Derfor har hun allerede hatt sin første time hos Gordon med meg som publikum. Bare det å bestille en time med vår eminente pro var en terskel å komme over. Fruen måtte da også medgi at hun sov svært dårlig natten før sin første trening med Gordon. Gordon ødela rett og slett nattesøvnen hennes.
Akkurat det med ødelagt nattesøvn har jeg hørt tidligere fra venner som skulle debutere på turneringene med seniorene på torsdag. De har vært så nervøse at natta har endt med kaldsvetting og tett på "nervesammenbrudd". Så sånn er det for mange. Vi er redd for det ukjente og det vi ikke behersker. Det er det dessverre ikke noe å gjøre med. Men jeg gjentar. I golf er det umulig å dumme seg ut. Det er ingen som ler av ett eller hundre dårlige golfslag. Alle og jeg gjentar alle - har vært nybegynnere.
 
Første timen var på rangen den dagen værgudene gikk fullstendig bananas. Det regnet hatter og ballonger og det lynte som fyrverkeriet på nyttårsaften. Derfor måtte det øves mellom "bøyene", samtidig som det var fullsatt av rangespillere under taket.
Fruen skal ha for at hun forsøkte seg med det som da ble mye publikum.

Gordon fokuserte på oppstilling, grep, ballplassering, baksving der håndleddet ble vridd og en sving der kølla endte bak på skulderen.
Alle som spiller golf vet at å fokusere på en enkelt ting kan være problematisk. Et golfslag skal være automatikk. Her hadde fruen seks ting å tenke på i slaget. 
Det ville vært løgn å si det ble suksess. Men Gordon så lyspunkter og sa at gjør du dette en million ganger så det blir det veldig bra...
For poenget er at alt handler om å øve. Jo mer du trener, dess bedre blir du. Det er en regel uten unntak. Så fruen fikk hjemmelekse.
Nå står hun i stua med en sandwedge og tørrtrener, dog uten ball. Selv om jeg ikke tror det hadde vært noen fare for møblement og vinduer foreløpig om det hadde ligget en hvit ball på teppet. 
 
Jeg vet ikke om fruen er golfspiller neste sesong. Men hun skal ha for at hun nå gir sporten som hennes mann elsker en sjanse. Så nå holder jeg pusten og legger alt i hendene på Gordon. Jeg vet han kan utrette opp mot det som kalles mirakler. Det er jeg et eksempel på. Uten Gordon hadde aldri jeg blitt inventar på Bjaavann.
 
Angående egen utvikling så har det blitt et "set-back". Vårsesongen var oppløftende. Hcp ble senket fra 26.5 til 23.0. Nå har jeg spilt to seniorturneringer og vips er jeg opp i hcp 23.2.
Jeg skylder på ferien i Dolomittene og Alpene, selv om det var høydetrening. To og en halv uke uten å holde i en golfkølle er for lenge
 
Nå er jeg tilbake i gammelt gjenge - ute på Bjaavann fem ganger i uka. Helgene er fremdeles fredet. Men jeg må innrømme at i dag (lørdag) hadde jeg langt mer lyst til å ta en tur på Bjaavann enn å gå på blåbærtur....

Det er imidlertid ikke min progresjon og hcp det nå handler om. Det viktigste er at kona får smaken på golf, ser fremgang. Da vet jeg at hun er frelst - golffrelst.
 
Da vil hun også velge golfbanen i stedet for blåbærturer...
 

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Portal Travel
Høydeteknikk
Contiga