6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

Fire stryk på rappen

Av Oddleiv Moe

Min debut som spiller i ei terminfestet turnering ble ikke noe å skrive hjem om. Derfor skriver jeg her om åpningsturneringen på Bjaavann 1.mai.

Klokka 10.40 møtte jeg fram til første utslag – med klubbhuset rett til venstre. Vanligvis er min plassering nede i dalen ved kortklipt gress. Turneringsleder Paal Bernhard Asbjørnsen ønsket hjertelig velkommen. Han opplyste om reglene. Det var ikke ballplassering. Et slag i ansiktet. Når jeg spiller blant seniorene har vi ballplassering og jeg finner meg alltid ei tue som rager noe høyere i terrenget. Det er all right når jeg vanligvis snitter ballen som andre kapper hodet av et egg. Paal Bernhard opplyste at det var viktig å holde tempoet om vi skulle rekke 1. mai toget. Akkurat den utfordringen er «piece of cake». Jeg går bedre enn jeg slår.

Det var bare venner sammen på min ball. Benthe Dollis ei grepa jente som jeg kjenner fra seniorene. Hun skrev seg for øvrig ned et par poeng i onsdagens seniorturnering. Virkelig ei jente å se opp for. Her peker pila bare oppover. Timene hos Gordon har båret frukter.

Margrethe Noraas er sjefen min. Hun er redaktør for hjemmesiden vår. Den hyggeligste redaktør jeg noensinne har hatt. Dessuten er hun et petitmeter. «Ordnung muss sein». Men jeg hadde «ei høne å plukke med redaktøren». Det var hun som stod bak bokstavene på fronten på hjemmesiden at jeg siktet mot pallplassering i åpningsturneringen. Akkurat for det har jeg fått en del bemerkninger om at jeg nå begynner å bli høy på pæra. Er det noe jeg er, så er det ydmyk. Og er det en sport man skal være ydmyk overfor, så er det golf. Her kommer man fort ned på jorden.

Så var det Atle Bartha. 1,5 i hcp. Fagmann. Jeg burde skjelve i buksene da vi stod sammen på øverste avsats. Men jeg har gått sammen med Atle tidligere. Han regner jeg som en mentor, og kommer alltid med oppmuntrende ord selv om det går åt skogen. Det var betryggende å være i hans selskap.

Ved klubbhuset stod det ikke like mange som er på Sør Arena når Start spiller. Men det var nok folk til at jeg tenkte: «Nå må du ikke drite deg ut». Selvfølgelig helt gale tanker å få inn i skallen. Resultatet av utslaget ble deretter. Ballen skjenet og la seg til rett kloss inntil et fjell. Det var tre meter høyt. Jeg måtte spille meg tilbake på slag to. Langt fra gunstig. I golf handler det om å spille seg fremover til hullet.

Jeg sanket imidlertid ett poeng, før vi skulle over «lille Danmark».

Strategien var klar. Driver. Er jeg heldig går jeg over det lille landet og havner i Bjaavann. Da får jeg et bra droppunkt. Er jeg uheldig treffer jeg bakken før og ballen triller opp på green. Det ble ingen av delene. Ballen gikk over, men trillet tilbake i vannet mot utslag. Men den var slagbar. Jeg vasset ut og dro til. Ballen beveget seg 30 cm. Men nok til at den var tørr. Klarte to poeng. Nye to poeng på hull tre. Faktisk en åpning nesten på mitt handicap. Fornøyd.

På hull fire kom første smellen. Jeg planla å legge ballen før bekken. Den gikk i bekken, men bekken som var rett nedenfor utslaget. Stryk. Så kom tre nye stryk. Det var da de tunge tankene kom om «Veien til 1000». Atle muntret meg imidlertid opp. «Du har det inne, stå på. Den første konkurransen er alltid spesiell».

Nå skal jeg ikke trette de som har giddet å lese sålangt med mer av mitt spill. Men jeg fikk i alle fall poeng på alle de ni siste hull. Totalt 25 poeng. Ikke fornøyd. Jeg har mer inne. Det sier i alle fall Atle. Han sier det muligens for å være hyggelig, men jeg er enig. Neste gang skal det bli et løft. Det er det flotte med denne sporten. Det kommer alltid en ny runde. Da skal jeg tenke slik:  «Slå hvert slag som er det siste». I det ligger konsentrasjon – full konsentrasjon i hvert slag. Dessuten vær avslappet i kroppen. Det var nok der jeg sviktet mest. Jeg bandt meg. Kroppen stod som fiollinstrenger til fiollinen til Arve Tellefsen.  Det kan ha vært fordi det var en konkurranse. Men på skolen løftet jeg meg alltid til eksamen. Mine gamle klasssekamerater vil sikkert si at det skulle det ikke mye til.

Skal jeg rekke 1. mai toget i Vennesla må jeg avslutte her. Men det var en fantastisk dag. All honnør til arrangøren. Takk til gjengen i ballen. Og gratulasjoner til min redaktør. Margrethe tok førsteplassen i sin klasse.



Ballen (minus Margrethe)

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Portal Travel
Høydeteknikk
Contiga