6320 05 21910 +47 38 11 84 11 English    Deutsch

Klubben

14 dager off – Katastrofe….

Av Oddleiv Moe

Derfor ble det et kraftig set-back etter å ha vært borte fra Bjaavann i 14 dager. Trøsten får være at det er andre som sliter, som herren (ingen nevnt, alle glemt) som fra utslag på hull 1 sendte ballen inn døra på klubbhuset, gjennom kafeteriaen og traff lista til høyre for døra mot gangen ut til toalettet!

Bevismaterialet ligger i veggen. Bare ta en titt på lista ti høyre for døra. Den er sprukket. Denne historien har vel ikke noe å gjøre i min blogg, men jeg syntes det var så god at den fortjente bokstaver.

Nå skal ikke jeg bry meg om andre som slår «hole in one» på hull 19. Jeg har i øyeblikket mer enn nok med meg selv. Og jeg har allerede innsett at mitt mål om å nå et hcp på 25.0 i 2014 er en månelanding, og like uoppnåelig som månelandingen Stoltenberg lanserte på Mongstad. Her er det snakk om å konsolidere, eller mer korrekt ikke gå mot sprekk fram mot jul.

Hukommelsen, eller mer korrekt korttidshukommelsen, blir dårligere med årene. Det trenger du ikke seks år på Universitet for å å fastslå. Men at noen grep i golfen skulle forsvinne som dugg for sola etter 14 dager er mer uforståelig.

Vanligvis skylder jeg på kona når jeg ikke får spille golf. For hun er i fast arbeid i helsen og spiller ikke. Men hun har lovet å gjøre et forsøk når hun pakker ned den hvite kittelen. Derfor har jeg heller aldri spilt golf på våre obligatoriske turer hvert år til solkysten. Men i år maste hun rett og slett om at jeg måtte forsøke meg der nede. Etter «vedvarende press» gav jeg etter. Jeg sendte en mail til Terje Nilsen om aktuelle baner i området rundt Fuengirola. Svaret kom øyeblikkelig. Jeg fikk minst 15 aktuelle baner. Takk Terje.

Jeg valgte Mijas Golf Club – to 18 hulls baner. Og en ettermiddag kastet jeg meg i en taxi. Det ville være løgn å påstå at det var kø på banen. Jeg var omtrent alene. Muligens ikke så merkelig. Termometeret på klubbhuset viste 38 grader – i skyggen.

Problemene startet i proshop da jeg skulle ordne greenfee. Jeg hadde lomma full av euro, men ingen legitimasjon. Kvinnen bak disken i et land som trenger euro forbarmet seg imidlertid over meg. Det kan skyldes at jeg var omtrent alene på området. For når termometeret står og stanger mot 40-grensen i skyggen og det ikke er all verden skygge ute på banen, er det ikke kø…

Mer slit ble det med karen som skulle gi meg køller. Han krevde også legitimasjon. Helt foståelig i ettertid. Han fryktet nok at jeg skulle stikke av med køllesettet. Likevel gav han seg på kravet om legitimasjon. Køllemannen gav meg en ny sjanse. Han spurte hvor jeg bodde? Jeg vissste ikke adressen…

Jeg har aldri hatt adressen til leiligheten til min gamle arbeidsgiver i lomma. Jeg vet jo hvor jeg bor..

Etter en telefonsamtale med proshop ordnet det seg – jeg fikk køller og bag – trillet av gårde. Men uten drikke. Tørsten kom allerede før utslag på hull 1. Jeg måtte tilbake til startbua for å få kjøpt drikke. Men det hadde ikke den gjengen. I stedet ringte han damen som kjørte rundt på banen med drikke. Vi ble godt kjent. I løpet av runden kjøpte jeg sju halvflasker vann, ei cola og ei San Miguel. I tillegg forbarmet denne damen seg over denne snodige nordmannen som GIKK banen i 38 gradet. Hun sprayet meg med vann jevnt og trutt i ansiktet og på beina.

Jeg var nesten alene på banen. Det kom en kar i bil som tok meg igjen. Jeg stoppet for å vinke han forbi – etter fatale misser med legitimasjon måtte jeg i alle fall holde på etiketten. Denne karen dro et innspill på 150 meter over et vann og landet på green 20 meter fra pinnen. Så landet han putten direkte i hullet. Fagmann.
Han forbarmet seg over meg og spurte på engelsk om jeg ville sitte på. Jeg takket høflig nei på engelsk til karen som hadde Sten brodert inn på skjorten. Sten var nordmann. Han mente det var på grensen til det uforsvarlige å GÅ banen. Du hadde helt rett Sten.

Det mest oppsiktsvekkende under min runde var at jeg var nær ved å treffe en av de lave Mercedeser uten tak. Et utslag gikk «åt skogen», ut på veien. Da hvinte det i bremser da denne Mercedes stod på stiv hjul. Da fikk jeg høre at hornet hans virket…

På klubbhuset smalt jeg til med et par/tre halvlitere San Miguel. Det er det beste jeg kan si om min debut som golfspiller i Spania.

Tirsdag var jeg tilbake på Bjaavann. Lite stemte, og da jeg senere på dagen kom på kurset til Gordon (har skoftet to kursdager) var det heller lite fremgang. Men Gordon er en hyggelig fyr. Han kjente på driveren min og ristet på hodet. Grepet var løsnet….

Bare så det er nevnt. Det er mer enn driveren som i øyeblikket ikke fungerer…

Torsdag er jeg invitert med i sponsorturneringen til Fædrelandsvennen og Nordea.
Jeg er ikke i favorittsjiktet!

Andre innlegg

Til bloggens forside

Hvis du ønsker å legge igjen en kommentar, gjør gjerne dette med en god tone. Alle kommentarer med innhold som kan virke støtende eller upassende vil bli slettet.

Sørmegleren
Gumpen Gruppen
Snogg
Bavaria Kristiansand AS
Elkem
Color line
Nordea
Yess! Hotel
SR-Bank Kristiansand
Grønt Fokus AS
Mosvold Drift
RSA Bil
Contiga